Planen var Sognefjellet, men jeg endte opp med en tur i nærområdet av Lom. En tur jeg har gått før, men hadde lyst å ta helt fra start til slutt. Det ble mange høydemeter og kilometer, men angret ikke et sekund.
Klokken seks 17. mai, begynte jeg turen fra Lom og til Storivilen. Jeg gikk via Smithbue, og bar skiene 900 høydemeter før de kunne spennes på opp Aukrustdalen.
Da var det bare å tasse opp de siste 900 høydemeterne til toppen av Lomseggje, Storivilen (2068). Skiene måtte av et stykke på 1500 m.o.h., men ellers kunne jeg gå hele veien opp. Siste 200 høydemeter gikk veldig trått, da det var hardt og skarete, og vanskelig å få tak på halvfellene på fjellskiene. Men jeg kom meg da opp til slutt, og hadde egentlig lyst å gå videre til Moldulhøi. Det droppet jeg, og satt heller på toppen i to timer og nøt den deilige solen og stillheten. Spiste Real Turmat, sang nasjonalsangen for full hals og rett og slett koste meg.
Det var på tide å gå ned igjen, og jeg bestemte meg for å gå omveien om Eggjapiken og Lomseggje. Den er ganske drøy, men veldig fin. Og det er første gang jeg var på disse toppene i fin vær. Så selvsagt måtte telefonen gå tom for batteri da jeg skulle ta bilder på Lomseggje... Men jeg trøster meg med at det ikke er siste gangen. Skal ta med meg Thorbjørn opp dit.
Med skiene på ryggen fikk jeg en utrolig flott utsikt både fra Eggjapiken og Lomseggje, og gikk ned igjen via Smith-bue. Der tok jeg på meg tørre sokker og fjellstøvlene, og slappet av litt med Kvikklunsj og smoothie. Så var det bare å ta bena fatt og gå ned de 800 høydemeterne til bilen. En herlig 17. mai feiring!
Mjanger-tempo: 2075 høydemeter | 26 kilometer | 13 timer 57 minutter