Forsøk nr. 2

I dag gamblet vi litt på været, og kjørte til Sognefjellet med ett mål, Steindalsnosi (2025). Vi prøvde på den i fjor på ski, men måtte snu 300 høydemeter fra toppen grunnet snøvær, vind og tåke.



Skyene lå tett rundt oss i dag og, der vi begynte å gå oppover fra parkeringen på Galgeberg. Stien går egentlig i sikk sakk rett opp, men er vanskelig å se. Så vi gikk på siden, og gikk opp på de første toppene derfra. Vi fant stien på vei ned igjen. Videre gikk det i bølgedal til siste toppen på rundt 1600 m.o.h. før vi begynte på ryggen.


“Noen ganger føles det som at fjellet viser muskler og tester deg.”

Etter et lite flatt parti, blir det bare brattere. Det er ingen vanskeligheter her, men det er greit å være konsentrert i steinura. I fjor var det i denne ura vi måtte snu grunnet været. På omtrent nøyaktig samme sted i dag, begynte det å snø og blåse, og tåka hang tungt rundt


oss. Men vi visste det ville bli bedre, så vi gikk på. Og det tok ikke lange tiden før snøværet sluttet, og vi fikk sikt igjen. Noen ganger føles det som at fjellet viser muskler og tester deg. Siste del opp gikk vi i finvær-ish.

For å være helt sikker på at vi fikk riktig topp, gikk vi på begge med varder, men fant fort ut at det var den første vi kom til som var hovedtoppen. Så utrolig herlig å komme opp. Vi sleit med en del våte og sleipe steiner i dag, så det føltes veldig deilig å stå på toppen. Vi ble der i litt over en halv time, før vi begynte på tilbaketuren. Og det var ganske greit, for da vi hadde


kommet litt nedenfor toppen, tettet det seg til igjen. I bratta tok vi det veldig med ro, og så var det bare å gå på. Og som jeg skrev tidligere, så fant vi stien som gikk rett ned til veien og parkeringen.

5 t 30 min, 791 høydemeter, 7,2 km




1 visning
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet