En drøm som gikk i oppfyllelse

En av turene denne ferien som virkelig skrev seg inn i minnet, var kveldsturen til Galdhøpiggen. Og det som var mest moro med den, var å møte alle som var på vei nedover. Den ene mer lykkelig enn den andre. Store smil og latter, og mange koselige samtaler på veien. Det ble en riktig folkefest! Å oppleve solnedgangen fra Norges tak, kan anbefales på det sterkeste. Inntrykkene man sitter igjen med, er ubeskrivelig.


Turen startet kl. 14.30 fra Spiterstulen. Vi ville ha god tid på denne turen. Stavene var med, og de hadde vi stor glede av da vi gikk ned igjen. Turen er estimert til 4-5 timer til toppen. Vi brukte veldig god tid, og snakket mye med folk på vei ned. De to sekundærtoppene til Galdhøpiggen, Svellnose (2272) og Keilhaus topp (2355), var vi også innom, og selvsagt tok vi gode pauser. Vi var oppe på toppen kl. 19.00. Det gikk så mye bedre enn vi hadde trodd.

“Vi var tre ravner og fire mennesker på toppen.”

Tilsammen, da vi kom opp, var vi fem sjeler. En forsvant fort, og da var vi tre ravner og fire mennesker på toppen. For en følelse. Nydelig vær, ganske så vindstille... Vi kunne ikke drømt om bedre vær. Planen var egentlig å sove der oppe, men det var meldt tåke og snø i løpet av natten, så da tok vi bare med solnedgangen.


Vi tok en tur til et utkikkspunkt ca. 30 høydemeter lavere enn piggen. Dette er utgangspunktet for å klatre videre ned i skaret og til Storjuvtinden. Anbefaler å gå ut til denne. Utsikten er superflott! Vi tasset tilbake, og kunne nyte leken til de tre ravnene som


fløy rundt toppen. Det er et kjent syn i fjellet. Resten av kvelden og til solen gikk ned, satt vi bare og nøt utsikten. Vi hadde tatt med jervenduken, og den var god å ha. Når man sitter sånn stille, fryser man lett. Etter en liten stund satt vi helt alene på Norges tak.


Det kom en fyr til som også ville se solnedgangen, men han satt et sted vi ikke kunne se han. Så det føltes som vi hadde hele fjellet for oss selv. Timene gikk fort. Det var som å sitte i en drøm.


Det var noe magisk med hele denne kvelden. Jeg håper vi kan få oppleve dette en annen gang også. Skyene begynte å komme fra øst, så det var på tide å komme seg ned. Vi hadde selvsagt glemt hodelykter, så vi var litt spente på hvordan turen ville gå. Men det gikk også bedre enn forventet. Det var kun de siste 200-300 høydemeterne vi sleit med å se stien. Kl. 01.45 var vi nede ved bilen, og kjørte tilbake til Strind gard.

1523 høydemeter, 13 kilometer, 11 t 15 min.



6 visninger
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet