Bratt til toppen av Lom
Oppdatert: 30. nov. 2021
Jeg har vært der et par ganger før, men ikke tatt den bratteste ruta opp. Det måtte jeg gjøre noe med!
Det begynte med at jeg bråbestemte meg da jeg satt på kontoret. Jeg hadde sjekket værmeldingen, og dette var den siste dagen med nogenlunde greit vær før jeg måtte hjem til helgen. Da er det fint å ha fleksitid. Litt lunsj sammen med kollegaene mine, så kjørte jeg til Strind Gard, skiftet, pakket sekk og kjørte til foten av Lomseggje. Det begynner oppover med en gang, og det fortsetter slik helt til
toppen. Over 800 høydemeter fordelt på ca. 2,4 kilometer. Da blir det bratt ;-) Det som er moro med det, er at du kommer fort opp i høyden, og kan nyte den flotte utsikten. Breheimen Nasjonalpark begynner på 800 moh, og på 1035 dukker den velkjente, og godt avbildet, Kvilarsteinen. Og det er ikke så veldig rart. Den bare stikker ut av fjellet, og gir inntrykk av at du sitter på toppen av verden. Jeg plasserte mobilen til en stein, satt selvutløseren på 10 sek., løp bort og kastet meg opp på steinen. Resultatet ble ikke så verst ;-) Ble sittende litt og nyte utsikten.
Jeg møtte forresten mor og datter som var på en liten miniferie, og skravlet litt med dem. De hadde vært på Læshøe dagen før, og lurte på om det var en annen sti ned fra toppen, eller om de måtte gå denne bratte. Det er det jo, så jeg forklarte ruta ned til Smith-bue, og at det bare var å følge stien ned til sentrum derfra. Da ble de glade. Hyggelig å kunne hjelpe til. De fortsatt oppover, mens jeg tok noen jobbtelefoner og sendte et par mailer. Ikke helt fri ;-)
Jeg brukte deilig lang tid i dag. Ikke langt fra Kvilarsteinen møtte jeg på det som nok må være bygdas tøffeste sauer. De bevegde seg opp og ned dette bratte fjellet, som om de skulle spasert nede på jordet. Helt utrolig! Faren med å bruke litt ekstra tid, er at været fort kan endre seg. Det skjedde i dag. Ca. 50 høydemeter fra toppen kom TÅKA! Tusen takk ;-)
Flaks at jeg har vært der før. Men når jeg tenker meg om, så har jeg aldri vært der i fullt klarvær. Første gangen var det tåke i dalen, andre gangen var det også tåke... Ja, ja. Det betyr jo bare flere turer dit ;-) Det var surt og ikke noe hyggelig på toppen, så jeg begynte fort på tilbaketuren. Den tok jeg samme vei som opp. Har gått den andre veien fem ganger før, så trengte ikke den i dag. Og da får jeg sjekket hvordan det er å gå ned bratta. Det gikk overraskende bra, faktisk. Bedre enn forventet. Bortsett fra at jeg holdt på å bli løpt ned av tre av de barske sauene... Måtte hoppe ut til siden, for de stoppet ikke da de kom spurtende nedover stien. Puuuuhhhh! Artig.
Jeg satt meg godt til rette da jeg kom under tåka, og tok en god pause. Bare nyte. Dette ble en fantastisk flott ettermiddag. Jeg rotet litt da jeg kom ned, og endte med å gå veien litt opp igjen til bilen. Litt flere høydemeter er jo bare digg ;-)
Mjanger-tempo: 4,7 kilometer | 974 høydemeter | 4 t 39 min.