Budor og Skreikampen
Oppdatert: 10. mai 2022
Forrige uke ble en superfin uke, med skitur etter jobb på tirsdag og tur til Skreikampen på lørdag. To steder jeg aldri hadde vært før. Så utrolig moro med nye steder å utforske.
Etter en lang dag på jobb, var det utrolig deilig å komme seg ut på fjellski. Og med god guide på et sted jeg aldri har vært, måtte det jo bli bra. Stedet var Budor, og starten gikk i oppkjørte løyper. Men det var ikke lenge til vi kunne svinge oss inn på urørte marker. Helt alene. Vi tasset bortover, og kom tilslutt på en høyde som lå rundt 740 moh. Herlig utsikt, hvor vi så blant annet til Gåsbu. Vi fant en fin plass under et tre, med orkesterplass til solnedgangen.
Båleksperten Thorbjørn skuffet ikke når det gjaldt å lage et stor og fint bål. Dette hadde han gjort mange ganger, kunne man se. Så da var det bare å nyte utsikten med en kvikklunsj. Deilig slutt på dagen, dette ;-)
Skreikampen
Dette er en topp jeg aldri har vært på, så dette skulle bli moro.
Vi kom sent i gang på lørdagen, men det gjorde absolutt ingenting. Da var det større muligheter for å få toppen helt alene. Dette stedet ligger lengst nord på Feiring i Eidsvoll kommune, og er denne kommunens høyeste med sine 698 m.o.h. Parkeringen ved starten av turen er ikke av de beste, da det kanskje er plass til rundt 5 biler. Så er det bra vær og helg, så lønner det å komme tidlig. Eller nå og utover så er det også fint med ettermiddags- og kveldstur.
Stien er godt merket, så umulig å gå feil. Starten er bratt, så flater det litt ut, for så å være en ganske jevn stigning videre til toppen. Utsiktspunkter på veien er verdt å gå innom. Rester etter gruvedrift er det også her. Går man om Harale, kan man se hulene fra dette. Det må testes ut neste gang.
Ikke langt fra toppen fant vi et sted med flott utsikt vestover. Her blåste det ikke, så vi ble enige om at det skulle bli middagsplassen vår. For det blåste ganske surt denne dagen. Vi gikk litt ned for så å gå oppover igjen, og så var vi på den store flate toppen. Og for en utsikt der oppe. Mjøsa rammer inn hele øst- og nord-siden av toppen. Har skjønt at på klare fine dager, så kan du se helt til Rondane. Det hadde vært kult. Men det ble ikke det i dag.
Vi surret litt rundt, før vi gikk tilbake til stedet vi fant på veien opp. Hadde håpet på en fin solnedgang, men det var for mye skyer i vest. Men det ble flott allikevel. Vi fant et sted i le, med ryggstøtte, og Thorbjørn fikset bålet, selvsagt. Jeg ordnet Chorizo-gryte i Omniaen. Hadde kuttet opp alt fra før, så tilsatte kun fløte før den ble satt på primusen. Halvtimes tid, så ble det supert. Vi hadde tatt med en brus også, tross alt lørdag. Deilig mat, og herlig selskap. Min type lørdag, dette ;-) Solen gikk lenger og lenger ned, og det begynte å bli skumring. Det ble litt i det mørkeste laget den siste biten på vei ned, men etter litt snubling og skliing kom vi da oss helskinnet til bilen.
Mjanger-tempo: 700 høydemeter | ca. 5,2 kilometer | 4,5 timer
