Dagstur til Bletoppen
Med sen jobbing fredag og bursdagsfeiring for min nevø på søndag, ble helgetur litt knapt. Så dagstur ble løsningen.
Stormen Knud herjer landet, og vi får beskjed om at det er best å holde oss innendørs. Det er tredje mulige helgen fjellplanene går ad dundas. Hva skal jeg gjøre? Abstinensene tar overhånd, og jeg MÅ komme meg til fjells. Løsningen blir en dagstur lørdagen. Jeg kommer litt sent i gang. Med hverdager hvor vekkeklokken står på 04.55, er det godt å kunne ligge litt lørdag morgen. Vi spiser frokost, og eldstejenta drar på jobb. Jeg sjekker værmeldingen enda en gang, og gjør meg klar til å kjøre rundt to timer til Blefjell, som ligger på grensen mellom Buskerud og Telemark. Kl. 12 er jeg klar, og kjører E18 mot Drammen. Her tar jeg av mot Kongsberg, og følger fylkesvei 40 mot Geilo et lite stykke, før jeg svinger inn på fylkesvei 37 mot Rjukan og Bolkesjø. Jeg følger denne til et skilt mot Store Blefjell dukker opp, og svinger inn til høyre på en bomvei. Etter å ha betalt bom, kjører jeg til det stopper. Nå er jeg på Nordstul. Det er mange biler her, inkludert en stor buss. Dette er et populært tursted.
Jeg snører på meg fjellstøvlene, spiser en Byggrynslunsj og kaster sekken på ryggen. Endelig tilbake på fjellet. Turen begynner i skogsterreng, men det tar ikke mer enn rundt en halvtime før landskapet begynner å åpne seg. Det er mange på tur i fjellet denne fine lørdagen, og jeg tar igjen noen barnefamilier, og noen unge mennesker som antageligvis ikke er så vant med bratte fjellsider. Det ender med at jeg går ganske så alene, og det er godt. Det er litt vindfullt, men ikke mer enn at solen varmer godt. Og fargene. Trær og busker konkurrerer seg imellom om hvem som har de flotteste og sterkeste fargene. Rødt, gult, oransje, grønt. Man kan ikke si annet enn at det er vakkert. Ved skiltet hvor jeg kan velge om jeg vil gå til Sigridsbu via Langedalen eller via Sigridsfjell, velger jeg selvsagt den siste. Den er brattere og mer utsatt for vind, men også den flotteste når det gjelder utsikt og åpent landskap. På første topp tar jeg igjen en liten gjeng som sjekker ut stupene rundt og tar masse bilder. Herlig å se folk som nyter turen like mye som meg. Her tar vinden tak, og blåser meg nesten overende, men løyer fort da jeg begynner å gå igjen. En bratt bakke til så er jeg nesten fremme ved hytta.
Gaustatoppen kommer til syne, med litt melisdryss og skyer på seg. Dette er en flott inngang til fjellet. Da jeg kommer frem til hytta er det yrende liv der. Noen henter vann, noen sitter og spiser andre bare koser seg i hytteveggen. Jeg bestemmer meg for bare å gå videre til Bletoppen. Så kan jeg kose meg med mat der. Det er bare et par kilometer. Jeg møter noen som antageligvis kommer fra Eriksbu, men utenom det er jeg alene. Nesten. Det går et par damer foran meg som er på en liten ettermiddagstur fra Sigridsbu. De går en annen vei enn den jeg har tenkt, så jeg fortsetter mot toppen på sørsiden. Den er bratt. Høydemeterne går unna. Snart er jeg på toppen, 1342 m.o.h., og planen med å sitte her og kose meg med mat kan jeg bare glemme. Vinden blåser hardt, og det er vanskelig å holde seg i ro. Med 360 grader utsikt ser jeg Gaustatoppen, Hardangervidda, Norefjell, Vikerfjell, Skrimfjella og Lifjell for å nevne noe. Jeg knipser litt bilder, og snart kommer de to damene som hadde gått foran meg. De spør om jeg kan ta bilder av dem, og det gjør jeg med glede. Så begynner de å gå ned samme vei de kom opp. Jeg velger å gå motsatt vei, altså ned nordsiden. Når jeg først er i fjellet vil jeg ha mest mulig ut av turen. Nede ved foten følger jeg T-stien mot Sigridsbu igjen.
Det er en nydelig ettermiddag/kveld. Ved Sigridsbu har det kommet enda mer folk, og det er nå fullt. Det gjør valget mitt enklere ved at jeg fortsetter ned til bilen. Men først må jeg spise. Toast på primus. Det er så digg! En mann som sitter i hyttestyret setter seg ute sammen med meg og spiser hamburger. Han forteller litt om hytta og området rundt, og vi snakker om diverse turer vi har vært på. Han forteller også om en som er inne på hytta nå som skal gå Aker Brygge - Bergen. Det er litt av en tur. En gjeng damer som kom fra Eriksbu, velger å gå ned til Nordstul, siden hytta er full. 18.50 er jeg klar for å gå ned jeg også. Solen skal visst gå ned rundt halv åtte, så jeg vet at det kan bli litt mørkt før jeg kommer til bilen. Blir det for ille har jeg hodelykt. Det er godt å gå sånn i skumringen alene. Solen begynner å gå ned bak fjellene, og det blir et fantastisk lys. Månen dukker opp, og gir stemningen enda et løft. Jeg ser fire forskjellige teltere på veien ned, og kan bare innrømme at jeg misunner dem. Det er en herlig ro der jeg tasser for meg selv. Mørket trenger seg på da jeg kommer til skogen. Steinene er ikke så lett å se, og jeg snubler litt bortover. Jeg vil ikke begynne med lykten for tidlig, så jeg holder ut hele veien ned. Moro. Med en gang jeg setter meg i bilen, forsvinner lyset helt. Bekmørkt.
Klokken er halv ni på kvelden, og jeg har rundt to timer til jeg er hjemme. For en flott dag. Angrer ikke et sekund på at jeg dro. Blefjell er ekstra flott på denne tiden av året. Neste gang jeg kommer er nok på ski, for det er virkelig et skieldorado her. Til neste gang, ha det bra!