Siste topp i Rondane

Vi tok våres første 2000-topp i Rondane, i 2013, Vinjeronden. Så moro å være tilbake for å ta den aller siste, Trolltinden.

Denne gangen har jeg valgt å lage en video fra turen vår. Det var så mye vær denne gangen, og det er så vanskelig å få dokumentert med bilder. Derfor prøver jeg med denne.


https://www.youtube.com/watch?v=L_RFzvlAMjU&t=109s


“Det var helt vilt. Vi søkte ly inni en liten hule, og satt der en stund.”

Turen begynte ved Spranget ved Mysusæter, og på sykkel derfra inn til brua før Rondvassbu. Så gikk vi litt over hundre høydemeter på stien mot Rondhalsen, og fant en super teltplass. Her var det bare å gjøre klar campen, og spise ribbe som vi hadde kjøpt

fersk på butikken. Det var utrolig godt. Så var det bare og få lagt seg til turdagen dagen etter.


Rett over kl. 08 var vi i gang. Været var deilig, men litt overskyet. Vi visste det skulle bli både sol, tåke og vind, så dagen kunne bli ganske så interessant. Vi gikk innover dalen mot steet mellom Storsmeden og Trolltinden. Fra teltplassen var det rundt 4,5 kilometer, ca. 6 fra Rondvassbu. Med en gang vi kom opp på steet, satt vind og tåke i gang som om noen skrudde på en knapp. Det var helt vilt. Vi søkte ly inni en liten hule, og satt der en stund.

Vi prøvde oss litt nærmere oppgangen til ryggen av første topp på Trolltinden, men vind og tåke fylte hele dalen, så vi satt oss ned i le ... igjen ... og ventet. Og ventet. Utrolig artig å se hvordan vinden lekte med tåka.

Ventetiden ble nok nærmere to timer før vi bestemte oss for å bare fortsette. Vi tok oss god tid. Ryggen opp til den første toppen på 1897 m.o.h., gikk overraskende bra. Det skal være to klyvepunkter der, men de fant vi ikke helt. Synes egentlig mye av ryggen var lett klyving, og stein og tak var veldig gode. Så var det bare å forsette ned i skaret rundt 110 høydemeter, og følge vardene videre av omgåelsen av hovedtoppen, ca. 230 høydemeter opp igjen. Denne var fryktelig lang, med mye løsstein. Men igjen gikk dette også veldig greit. Kult og rått landskap, forresten. Typisk Rondane-stein. Fjellet så ut som et legobyggesett, med flate steiner satt oppå hverandre. Det skulle være et klyvepunkt på denne ruta også, men kan ikke sette fingeren på hvor det skulle vært. Endelig var vi oppe på ryggen, og kunne gå den siste sjarmøretappen til toppen av Trolltinden (2018). Vi satt på toppen i rundt halvannen time, og fikk tilslutt en ganske så fin utsikt der oppe. Man kan ikke alltid være like heldig med skyfri himmel på tur. Synes det er moro og lærerikt å gå tur i det været vi fikk oppleve i dag. Vi valgte å gå ryggen ned mot Langholet, og dalen tilbake til Steet. Turen ned var kjip med store stein, og litt vanskelig å gå, men da vi endelig kom ned i dalen, så fløy vi nesten bortover på den svake helningen oppover. Bena våre takket oss da. En siste hindring var de 140 høydemeterne opp til Steet. Så gikk det bare nedover tilbake til teltet, etter lang, interessant og fantastisk flott dag. Rondane leverer som alltid!

1370 høydemeter, 11 t 30 min, 16 km.



18 visninger
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet