Knallstart på skisesongen

Oppdatert: 12. apr.

Vi har så vidt kommet inn i det nye året, og fjellskisesongen er i gang. Jeg dro til Lom 1. januar, og kunne nyte en uke med slalåm, truger, brodder og fjellski. Utrolig godt å komme seg til fjells igjen.
På 1900 m.o.h. med utsikt til Juvasshytta med Veotinder og Hellstugutinder i bakgrunnen.

Det ble ingen tur den lørdagen jeg kom opp, men søndag dro jeg til Lemonsjøen Alpinsenter for å teste ut mine ikke altfor gode ferdigheter på slalåm. Været var så som så, og hele bakken var ikke åpen. Det var ikke mye folk, så det ble mange turer. På slutten av dagen var det så tåkete, at det var umulig å se hvordan føret i bakken var. Skikkelig ekkelt å kjøre i, måtte til og med kjøre uten briller for i det hele tatt få med noe... Men jeg holdt ut til det stengte kl. 15, og var godt fornøyd med egen prestasjon ;-)


De neste dagene ble det jobb, men kveldene gikk til tur. Mandag og tirsdag gikk jeg fra Strind Gard, og ned til elven, og en sti inne i skogen der. Så opp, over veien og jordene tilbake til gården. Fin liten tur med hodelykt i mørket. Onsdag ble det trugetur med mine gode venninner i Lom, Elin og Ingrid. Vi kjørte opp veien mot Soleggen, og parkerte ved oppgangen til Rauberget. På med truger, så bar det 300 høydemeter rett opp til toppen. Fantastisk utsikt mot Lom, så jeg må tilbake dit i dagslys for å se. Så gikk vi til Vassvegen, fulgte den et godt stykke og så ned i skogen ned til veien igjen. Her måtte vi ta av trugene, også småløp vi litt tilbake til bilen, 24 minutter. Ble en god trimtur.

Starten av turen før vi går inn i skogen.

Godt på vei oppover.
Nydelig utsikt ned til Lom.
En meget fornøyd trugegåer.

Torsdag ble en fantastisk fin dag, værmessig, og det endte med at jeg dro litt tidligere fra jobb, for å få en liten tur i dagslyset. Så jeg kjørte til gården, skiftet og kjørte til starten av stien til Nonshaugen. Den er rimelig bratt til toppen, så jeg hadde tatt med mine nye brodder for å teste dem ut. Rett før Kusletta, dukket det opp et område med is på stien. Dette vet jeg om, og derfor jeg tok med broddene. På med dem, så var det bare å valse rett over islaget. Utrolig moro. Jeg brukte 55 min. til toppen, og var helt alene der oppe. Så jeg ble sittende en god stund før jeg begynte på nedturen. Da fulgte jeg den lengre, litt slakere stien. Skumringen kom, og jeg rakk nesten ned før hodelykta måtte på. Minus 13 og nesten vindstille. En fantastisk flott tur og ettermiddag.


Så deilig å få litt dagslys på tur.
Greit å ha broddene på dette føret.
Utsikten fra Kusletta er ikke så verst. Dette er ca. halvveis til toppen.
Nydelig fra toppen av Nonshaugen. Lomseggje passer på Lom.
Moro å se alle de flotte lysene nede i sentrum.
På vei nedover igjen.

Fredag ble hviledag og pakking til langtur på lørdag. Endelig skulle jeg på fjellski. Fy som jeg gledet meg.


Rett ovenfor Raubergstulen.

Jeg sto opp kl. 06 på lørdag, og rett over 07 satt jeg i bilen på vei til Raubergstulen. Det var rundt minus 14 her nede, men gradene sank jo lenger opp jeg kom. Bilen karet seg hele veien opp til Raubergstulen, og det var jeg glad for. Sparer noen høydemeter ved å starte turen der. Hodelykten kom på, og sekken, som veide nærmere 20 kilo, slang jeg på ryggen. Hadde dratt med meg en stor pose ved, jervenduk, masse varmt tøy, primus, pannekakerøre, termos, vann... Ja, ikke så rart den veide litt ;-) Men det gjorde ingenting. Ekstra trim :-D På med skiene, og startet den nesten mil-lange turen opp til Juvasshytta. Sakte med sikkert bar det oppover, og på rundt 1200 høydemeter begynte tåka å tette seg rundt meg... "NEI!", tenkte jeg. Jeg tasset videre, og plutselig hoppet en hare rett foran meg, og løp avgårde. Det er slike stunder som gjør turene enda litt bedre. På 1550 høydemeter var tåka så tett, at jeg vurderte å snu. Men da jeg kikket opp, så jeg blå himmel. Jeg fortsatte, og på rundt 1700 høydemeter lettet det rundt meg, og jeg var over tåka. For en følelse. Så utrolig vakkert!

Det tettet seg godt til.
Så utrolig flott over tåka.
Minus 19 og bare så fornøyd.

Jeg ble stående å nyte litt, og sjekket termometeret. Minus 19 sto det på. HERLIG!

Fortsatt ikke et vindpust, og det tok ikke lang tid før jeg kunne nyte synet av spisse tinder, og Juvasshytta. Det var meningen jeg skulle sette meg i solveggen der, men med tanke på at solen ikke ville lyse så lenge på hytta, gikk jeg heller opp på en høyde til venstre for veien. Da hadde jeg nydelig utsikt til fjellene rundt, og sola midt i fleisen noen timer.

Juvasshytta med Veotinder og Hellstugutinder. Ryggjehøe helt til venstre.

Jeg fant et fint sted, og lagde bål. Fortsatt ikke et vindpust. Ganske unikt oppi her. Med sola steg temperaturen noen grader, og jeg trengte ikke ta frem jervenduken engang. Sveler på primusen, syltetøy, te... Nå koste jeg meg skikkelig! Og så lykkelig over at jeg bestemte meg for å fortsette tross tåka. Ikke alltid det fungerer ;-) To og en halv time ble jeg sittende, og kjente godt kulda da solen gikk ned mellom Svellnose og Keilhaus topp. Det var vel på tide og pakke og komme seg ned igjen. Jeg pakket sekken, gikk en tur opp til masta på toppen, tok litt bilder og begynte å gå nedover. Skiene måtte jeg vente med til litt lenger ned.

Juvasshytta sier på gjensyn.

Lyset om vinteren er bare så flott. Når sola er på vei ned, farger den himmel og skyer rosa. Månen viste seg også frem. Hadde jo ikke så lyst å gå ned fra dette. Da jeg kom opp kom det en skuter kjørende, og disse sporene kunne jeg følge hele veien ned. Det var godt. Jeg brukte god tid, igjen. Pastellfargene som var rundt meg var bare magisk. Og sola farget Snøhetta i det fjerne knall rosa.

Helt til venstre ses de knallrosa toppene av Snøhetta-massivet.

Jeg merker nå at fjellskiene er ganske så slitne. Stålkanter som stikker ut her og der, laget på toppen som ikke er der mange steder... Godt jeg har et par som bare venter på å bli tatt i bruk :-) Må bare få satt på noen bindinger. Jeg rakk ned til bilen akkurat før mørket tok meg. Og tåka ble liggende på rundt 14-1500 høydemeter.

 

Mjanger-tempo: 1048 høydemeter | 17,5 km | 8 t 50 min.

Raubergstulen i blåtime.
Inngangen til Leirdalen.

Søndag sov jeg lenge, brukte god tid og bestemte meg for å kjøre til Leirdalen. Det er så utrolig vakkert der. Det var ikke såååååå kaldt i dag, bare -16°. Men litt trekk gjorde at det ble ganske så surt. Gikk innover dalen, og etter rundt tre kilometer kom en scooter kjørende fra Leirvassbu. Han stoppet, og spurte om jeg var Ingeborg? Ingeborg Mjanger? Han hadde visst fått med seg at jeg var på Juvasshytta i går. Og det var jo sjølveste verten på Leirvassbu dette, Ole Jacob. En utrolig hyggelig fyr, så vi sto og skravlet litt. Han var på vei for å hente kokken sin. Jeg gikk videre til Geitsetre, og her begynte det å blåse skikkelig kaldt. Jeg gikk litt opp i høyden mot foten av Dumhøe i håp om å finne le, men neida... Så jeg sklei ned igjen til veien, og begynte på tilbaketuren. Litt lenger ned ga vinden seg, så jeg fant et sted hvor jeg satt meg og stekte sveler. Det kom to damer forbi, som også var på en liten tassetur. De spurte også om det var jeg som hadde vært på Juvasshytta i går. Artig! Koselige damer. Jeg ble sittende en stund, til jeg nesten ikke kjente tærne mine, så da var det på tide å pakke å gå tilbake til bilen. Det tok litt tid før jeg fikk varmen i tærne igjen. Nok en herlig dag i landskapet jeg trives aller best i.

 

Mjanger-tempo: 330 høydemeter | 12,4 km | 4 t 55 min.

Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb. Storbreahøe kan skimtes bak til venstre.
Hestbreapiggane soler seg i bakgrunnen.
Ikke såååå kaldt i dag ;-)

Loftet til høyre med Skagsnebb i midten.
En nydelig avslutning med måneskinn over Dumhøe.





20 visninger2 kommentarer

Siste innlegg

Se alle