top of page

Livet er ikke for pyser

Oppdatert: 19. jan.

Og det er jammen sant... Det er mye opp og nedturer gjennom et langt liv, og det er det også på turer. Tårene triller ganske mange ganger, og ting kan ofte se helt håpløst ut. Men det er erfaringer man lærer av, og det har jeg merket både med glede, frustrasjon og smerte.


Natt-tur til Vestre Glitteroksle. Her er klokken 06 en junimorgen i 2021.

Det er 11 år i år siden jeg stupte rett inn i friluftslivet, og falt pladask for fjellet. Og siden da har det skjedd mye med meg som person. Prioriteringene har blitt annerledes, og jeg tar opplevelser og turer fremfor shopping og storbyferier, noe som har gitt meg en ny livsglede. Å være på tur i fjellet er rett og slett terapi, om jeg er alene eller sammen med familie og venner.


Tilbake til tårer og smerte. Det har vært en del av det. Som første gangen jeg måtte vade en elv, ekstra stor grunnet flom, ble det jammen en skikkelig tåreperse før jeg jumpet uti med vann til livet og 20 kilo på ryggen. Havnet under vannet et par ganger, men kom da over, og det gikk bra. Det har blitt noen tårer når jeg havnet i litt bratte partier, og det så helt umulig ut å komme seg ned eller opp. Som den gangen jeg havnet i whiteout på toppen av Leirhøe (2330). Brukte tre timer i snø, is, regn og tåke, ned en altfor bratt fjellside med knekt halebein, som knakk på vei ned...


Og som da jeg ville teste ut hvordan det var å gå topptur i storm. Artig å ha prøvd, vil ikke anbefale det. Å våkne til snøstorm i juli i telt på toppen av Fannaråken, hvor teltet holdt på å blåse bort, faller bare inn i mange erfaringer jeg er glad jeg har hatt. De siste årene har det vært godt med disse erfaringene, som da jeg ble hengende etter armene på Bakraste Skagsnebb, da steinen jeg gikk på datt ut under meg. Jeg har rullet nedover fjellsider, smakket hodet inn i en diger stein og fått blåmerker på rumpe og bein. Dette er bare noe av det som har vært, men det har jammen vært et eventyr fra første stund.


På toppen av Bakraste Skagsnebb (2093), en kveld tidlig i juni 2021.

Jeg elsker å utfordre meg selv, og kan nok strekke strikken litt innimellom. Digger det, men jeg har også full respekt for disse tøffe fjellene. Har alltid tenkt at det er viktig å teste ut litt, tilfelle jeg havner i litt kinkige situasjoner. Har hatt god bruk for det til nå. Det å kjenne på mestring er en vidunderlig følelse, derfor er jeg mye på turer alene. Blir litt klokere fra gang til gang.


Som jeg begynte med, livet er ikke for pyser, det samme gjelder turlivet. Man må igjennom noen bumper. Men man lærer så lenge man lever! Og jeg gleder meg virkelig til å oppleve nye eventyr, spesielt sammen med Thorbjørn som også elsker dette livet, skrubbsår eller ikke. Vi har mange planer for 2024, og vi ser frem til å dele det med dere :-)

27 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Værfast

bottom of page