Min første bobiltur

Oppdatert: mai 25

Jeg har vært på min aller første bobiltur. Fikk låne en egen bil fra mine gode venner Bodil og Bjørn Andreas i BobiLom i Lom, som jeg koser meg i. Vi skulle egentlig til Gloppen ved Nordfjord på Vestlandet, men måtte endre da vi hørte det var fullt der.

På rad og rekke med Hjelledalen i bakgrunnen.

13. mai: Tre biler og ni herlige folk kjørte fra Lom i nydelig vær, retning Strynefjellet. Jeg koste meg i min bobil. Var så heldig å ha Ingrid Strind som passasjer, og vi skravlet i vei der vi satt. Det var ganske enkelt å kjøre bobilen, selv om jeg aldri har satt mine ben i et slikt kjøretøy før. Tunnelene på Strynefjellet gikk også bra, måtte bare stoppe opp for de store trailerne som kom i mot. Da vi kjørte mot Strynsvatnet, tok vi en liten omvei inn til Hjelle. Det er egentlig ikke en omvei i det hele tatt, og jeg kan anbefale å ta turen inn dit. For et sted!

Hjelle ligger flott til i enden av Strynsvatnet.

Her spiste vi lunsj, og knipset litt bilder av bilene. Så var vi ute på veien igjen. Stryn og videre til Nordfjordeid. Her ble det et is-stopp, noe som gjorde at vi ikke rakk fergen over til Isane på Bremanger. Bodil hadde bestilt de tre beste plassene på Iglandsvik Marina på Bremanger, et fantastisk flott sted helt ute ved havet. I stedet for å vente en time til neste ferge, kjørte vi til Måløy, hvor vi faktisk måtte vente i over en time på fergen... hehe. Ja, ja. Vi kom oss til campingplassen rett før kl. 20, og for noen plasser vi fikk. Hurra til Bodil!

På fergen fra Måløy.

Hornelen, Europas høyeste sjøklippe, midt i mot.
Iglandsvik Marina.
Skal ikke klage på disse plassene.
Sengeplasser med utsikt.

God natt for denne dagen.
Vestlandet om våren må oppleves.

14. mai: I dag ville Ingrid og jeg på tur. Vi gikk fra campingplassen, og svingte inn ved et grønt hus. Her gikk det ganske så bratt opp i dalen. Veldig godt merket med blå og røde stikker. Rundt 150 høydemeter opp, delte stien seg, hvor den blå gikk retning havet og den rød gikk videre opp i høyden. Vi valgte den rød. Stien snodde seg oppover, og høydemeterne gikk. Snart var vi over den verste bratta, og utsikten begynte å bli helt magisk.

Flott utsikt over Iglandsvik.




Ut mot havet.

Kul steinformasjon med Hornelen i bakgrunnen.
Iglandsvik og fjellene rundt. Ganske så flott!

Planen var å komme opp på en topp på 585 m.o.h, men da vi kom dit ville vi videre oppover, så vi gikk til den høyeste toppen, Steinfjellet 681 m.o.h. Her hadde vi 360 graders utsikt rundt. Havet, Sunnmørsalpene, Hornelen, Ålfotfjellet... Vi feiret med sjokolade, og nøt utsikt og vær. Det var skikkelig sommer der oppe. Ikke vind, og vi kunne gå i shorts og t-skjorte. HERLIG! Derfra gikk vi en liten omvei for å få litt mer utsikt mot havet. Havnet til slutt på en vei ved noen hytter. Etter en stund på veien, kunne vi begi oss inn på den blåstikka stien vi begynte på, og kom ned igjen der vi begynte. En herlig tur, og en fantastisk flott turvenn.

10,6 kilometer | 812 høydemeter | 5 t 30 min.


Siste høyden før vi begynte å nedover igjen.
Grotlesanden ligger nydelig til i enden av veien.
Kan ikke si noe på denne utsikten ned til Grotle.

15. mai: Ny dag, nye muligheter. Sen frokost, med nybakt brød som Ingrid sto for. Vi er heldige. Supergodt! Etterpå gikk vi på butikken, og innom den fantastiske alt-mulig-butikken Farmen. Kafé, klær, garn, interiør, te, såpe... Ja, alt mulig. Du må innom der om du er i området. Rundt kl. 14 gikk Bodil, Ingrid og jeg til Grotlesanden. Mange fine bildemotiver på veien, så vi brukte 45 minutter på to kilometer.


Blomstereng så langt øyet kan se.

Så var vi på stranden. Jeg har aldri sett denne i finvær, så det ble en helt magisk opplevelse. Den slår de fleste syden-strender kan jeg slå fast. Bortsett fra det kalde vannet, da ;-)

Vakkert skue over Grotlesanden.
Ingrid, Bodil og jeg koser oss i solen.

Stekte lapper til lunsj passet bra i dag.

Og kokken koser seg innimellom stekingen.
Ungdommen bader...

...mens vi voksne tusler i vannkanten.

Nydelig sted.

Vi ble her i mange timer, så det ble en litt sen middag. Men vi er nå her for å nyte og oppleve, og det gjorde vi virkelig i dag. Lave skuldre, og bare kos. Ingrid og jeg bestemte at vi ville tilbake hit å få med solnedgangen. Så etter middag og oppvasken, syklet vi av gårde, med litt godt drikke i sekken. Og vi fikk det vi kom for, solnedgang med nydelige farger.

Vi koste oss her, ja.

Fantastiske farger helt ute ved havet... Neste gang så vil jeg prøve å komme meg opp i høyden.

16. mai: Regn, regn og regn. Det ble en litt sen frokost i dag også, igjen med deilig nystekt brød fra Ingrid. Vi hadde bestemt oss for å dra herfra i dag, og campe på en gård til familien til Bodil. De bor inne i en dal på et sted som heter Blålid. Men først kjørte vi til Kalvåg, et nydelig sted helt ute ved havet, og spiste på fasjonable Knutholmen. Jeg var ikke sulten, men de andre spiste fiskesuppe, og den var visst å anbefale. Tilbake på veien. Vi skulle nå kjøre til Blålid, og kjørte over broene fra Kalvåg, forbi Iglandsvik og Grotle, gjennom Oldeidstunnelen og videre bortover mot Rugsund. Kjørte forbi tunnelen Berleporten, som fører inn til Berle. Ned i tunnelen under vannet, over en bro og snart var vi der vi skulle svinge til venstre. Endelig var vi innover til Blålid... trodde vi... På smal vei endte vi opp ved et helt annet sted enn dit vi skulle. Vi hadde svingt en vei for tidlig til venstre. Så da var det bare å prøve å manøvrere tre bobiler rundt og ut på hovedveien igjen. Rundt neste sving var veien vi skulle inn. Den svingte seg smalt innover. Veldig flott, og snart var vi i enden og ved gården til Merete og Geir, vårt vertskap. Omkranset av høye og ville fjell, og en fantastisk utsikt rett på Hornelen. Da vi kom kjørende, møtte vi på en av naboene som måtte vike for oss. Han ble bare lengre og lengre i maska da den ene bobilen etter den andre passerte. Blir nok en snakkis i flere uker etterpå ;-)


Vi fikk plassert våre store doninger på plassen ved garasjen til de flotte menneskene. Snakk om gjestfrie folk. Været var dessverre ikke så bra, så resten av kvelden bunkret vi oss inne i fyrhytta på gården, med langbord, den største peisen jeg har sett og god mat og drikke. Vi skravlet, noen spilte spill og noen strikket. Herlig stemning, og en perfekt avslutning på dagen.

Greit å holde seg inne på veien her.

Den som hadde hatt plass til tre bobiler på tomten.
En nydelig 17. mai morgen.

17. mai: Vi våknet til blå himmel og vindstille. Endelig kunne jeg legge mitt skue på den fantastiske Hornelen. Tenk å våkne til denne utsikten hver eneste dag. Utrolig moro å tenke på at jeg har sittet der oppe og dinglet med bena. Geir heiste flagget på tomten. Jeg hadde en del røre igjen til lapper, så jeg stekte opp det til frokosten. Perfekt 17. mai frokost! Så pakket vi, takket for oss og begynte den lange veien tilbake til Lom. Kjørte gjennom Rugsund, hvor Bodil er døpt, og videre til Isane hvor vi skulle ta ferje over til fastlandet. Vi rakk bryggen til kl. 12, hvor vi sang nasjonalsangen for full hals. Stemningsfullt!

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!

Resten av turen gikk der vi kom fra, Nordfjordeid, Stryn og over Strynefjellet. Da vi kom til Lom takket vi for oss, og jeg lempet alt fra bobilen over i min egen bil, og satte nesa videre hjemover. En lang og flott dag, og ikke minst en superfin langhelg med gode venner.

Hornelen i all sin prakt.
Fint på bryggen i Isane.

805 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle