2022 har begynt veldig bra, turmessig. Og helgen 12.-13. januar hadde jeg min første overnatting ute (ikke bare i hengekøye på verandaen...). Det ønsket jeg denne helgen også, så da var det bare å pakke pulken og rett og slett gjøre det!
Begynte turen fra Tverrsjøstallen i nordmarka ved Jevnaker fredag kveld. Gikk derfra og til Pershusvatnet, ca. 4 kilometer. Denne løypa gikk jeg for første gang for to uker siden, så greit å gå et sted jeg kjente når jeg gikk der og surret alene i mørket ;-) Det ble en nydelig tur. Sov på samme sted som sist, for det var så utrolig fint der. Mistenker at det ikke blir siste gang, heller. Fant et fint sted til hengekøya, fikk i gang bålet og lagde meg middag. Ble Real Turmat denne gangen, og te selvsagt. Ble liggende lenge å bare nyte flammene og stjernene. Natten ble rimelig kald og rå, og kroppen klarte ikke å slutte å riste... Så jeg fikk lagt jervenduken rundt hele køya, og da hjalp det masse. Våknet rundt halv syv på morgenen, men ble liggende litt til. Vakre farger begynte så smått og vise seg, og jeg fikk en flokk med kaier flyvende over meg. Da var det bare å stå opp, og få i gang bålet og frokosten, pinnebrød.
Etter frokosten, begynte jeg så smått og pakke ned campen. Jeg skulle videre, og denne dagen skulle by på helt nye steder og eventyr. Fra Pershusvatnet til Finntjern. Sist jeg var her gikk jeg fra Pershusvatnet via Finnstad gård, og scooterløyper tilbake til Tverrsjøstallen. Nå gikk jeg i helt nye spor. Utrolig gøy å se og oppleve nye steder. Fra Finntjern gikk jeg gjennom skogen og til et nytt vann, Aklangen. Der måtte jeg ta et lite klesskifte (hadde på meg altfor mye). Så jeg ble sittende og nyte litt, før jeg gikk videre til Katnosa. Planen min var å gå videre til Gjerdingen derfra, og valgte å gå via DNT-hytta ved Katnosa gård. Og der var det plutselig slutt på den behagelige gå-rett-frem-på-vannet turen. Hadde jeg visst at det skulle være sååååååå mye oppover og nedover på den turen, hadde jeg holdt meg nede på vannene. Men jeg fikk meg en skikkelig trim med pulken på slep ;-)
Og det morsomme er jo at går man opp, så må man som oftest ned igjen... Fikk noen utfordringer med pulken i de bratteste nedoverbakkene, men det løste jeg ved å snu meg til siden, og skli sidelengs mens pulken dyttet meg nedover. Tunga rett i munnen, så gikk det også bra. Løypa gikk via Elgstøa til Kaldputtangen på Gjerdingen, og derfra videre til Gjerdingen dam. Hadde håpet at det skulle være spor på vannet, men fikk høre at de drev med arbeid på demningen, og måtte tappe vannet. Det betydde at det var både usikkert, og store krater uti der... Så da var det jo greit å holde seg på landjorda.
Nå var det bare å lete etter et fint sted å campe for natten. 15 kilometer etter start, fant jeg et nydelig sted nede ved vannet. Denne gangen satte jeg opp teltet. Det var meldt både snø og kraftig vind fra kvelden, og da er det ikke så godt å henge å dingle i hengekøye.
Jeg plasserte teltet mellom noen trær, og bardunerte i dem. Kjekt med kuppeltelt du ikke trenger å feste til bakken. Det hadde begynt å blåse litt, så jeg hadde bålplassen rett ved teltet. Der ble jeg sittende til vinden virkelige begynte å ta over. Var bare å trekke seg inn i teltet da. Fikk pumpet opp underlaget, tatt ut soveposen og gjort meg klar for natten. Vinden røsket skikkelig i teltduken, og det virket noen ganger som at teltet skulle blåse bort. Men det gjorde det ikke, og jeg fikk en god natt tross alt. Måtte selvsagt opp en tur midt på natten, og det var kaldt for rumpa i vind og snøvær ;-)
Våknet på morgenen til nok en nydelig dag, helt vindstille og så og si skyfri himmel. For et fantastisk liv dette er. Jeg fikk brukt opp resten av veden jeg hadde med, og mens jeg satt der og nøyt utsikten, kom det en liten kjøttmeis som satt seg ved siden av meg. Det var utrolig koselig. Et skrik fra et rådyr fikk meg til å skvette litt, og de som har hørt det, vet akkurat hva jeg snakker om...
I dag skulle jeg tilbake til bilen ved Tverrsjøstallen, og jeg skjønte at det ville bli mye oppover. Heldigvis var det ikke bratt, så det gikk fint. Jeg møtte ikke på mange der jeg tasset avgårde. Det var Kom-deg-ut-dagen, og jeg må si det overrasket meg at det ikke var flere ute i dag i dette nydelige været. Men de jeg møtte, iallefall de fleste, smilte fra øre til øre, og hilste. Det er alltid så koselig.
Den siste bakken opp til krysset jeg skulle svinge mot Tverrsjøen, var hele 1,2 km lang. Og snart kunne jeg igjen kose meg på vannet, og nyte solen fullt ut. Jo mer jeg nærmet meg Tverrsjøstallen, jo flere folk møtte jeg. Men parkeringen var langt i fra full. Uansett har jeg hatt en vanvittig herlig helg. Dette beviser bare at jeg fint kan kose meg med kortreist tur også. Det visste jeg jo egentlig, for tur er tur, uansett hvor man er. Livet er best ute!
Mjanger-tempo: 25 kilometer | 800 høydemeter | Fredag kl. 18.30 - søndag kl. 13.30