Portpiggen
Oppdatert: 30. sep. 2021
Denne toppen ligger vakkert til mellom Galdhøpiggen og Vesle Galdhøpiggen, med tilgang fra blant annet Styggebrean eller Storjuvbrean. Jeg valgte førstnevnte, og det ble en lang og flott tur i fantastisk april-vær.
Jeg begynte å gå før kl. 07 fra Raubergstulen. Solen hilste på rett over fjelltoppene, det var kaldt, men helt vindstille. Dette skulle bli en herlig dag. Det første jeg ser når jeg begynner på bakken oppover, er en mørkebrun bylt som beveger seg lenger opp. "Det er jo en jerv", utrykte jeg. Den surret rundt der oppe, klar for en tur i høyden den og. Så utrolig kult.
Høydemeterne gikk unna, og etter 3 1/2 time satt jeg i solveggen på Juvasshytta. Utrolig mye snø som lå over hytta. Jeg hadde hele dagen foran meg, så stresset ikke. En god lunsj, nytelse av den vakre utsikten og bare kjenne gleden av å få lov til å oppleve dette. Endelig skulle jeg få en ny topp på lista mi.
En time senere var jeg på vei opp mot Styggebrean. Ikke altfor mye snø, men med litt sikk-sakk gåing så ordnet det seg. Da jeg kom over kanten og hadde breen og Norges høyeste foran meg, fikk jeg øye på min lille venn fra morgenen, Jerven. Den gikk langs foten på Galdhøpiggen, og forsvant videre nedover breen. Det var siste gang jeg så den, men sporene avslørte at den også hadde vært på en aldri så liten topptur til Portpiggen.
Snøen og føret på breen var helt nydelig. Solen varmet deilig, og å gå der helt alene i dette vakre landskapet var helt magisk. Toppen jeg skulle på kom bare nærmere og nærmere, og noen timer etter avgangen fra Juvasshytta, kunne jeg småklyve de siste høydemeterne til toppen av Portpiggen (2261). For en følelse å stå på denne toppen som jeg har sett ned på fra både Galdhøpiggen og Vesle Galdhøpiggen. Og utsikten herfra var jo bare helt vidunderlig.
Det blåste friskt på toppen, så det ble med bildene før jeg gikk ned til skiene igjen. Da var det bare å få av fellene, og skli tilbake til Juvasshytta. Møtte på et par jenter som var på vei oppover til Galdhøpiggen, og nede ved skisenteret kom det et par gutter som jeg tror skulle overnatte der. Jeg gikk på ski til det begynte å gå nedover, da tok jeg de av og festet de på sekken. Med mine fjellskikunnskaper ble det for hardt og skarete til at jeg tok sjansen.
Veien var brøytet opp til rundt 1500 m.o.h., og resten var blåst av, så det gikk fint å gå. Det begynte å blåse mer, noe som var meldt, men nå var jeg på vei ned igjen, så det gjorde ingenting. Bare å dra på hetta og nyte. Jeg var nede ved bilen nøyaktig 11 timer etter start. For en lang og herlig dag.
MJANGER-TEMPO: 27,3 kilometer | 1430 høydemeter | 11 timer