Sagitraversen og Mjølkedalspiggen
Camp i Skogadalen ved vannet, med reinsdyr løpende rundt meg, og en topptur utenom de vanlige...
Klokken er 6.42, solen skinner og jeg kvitrer om kapp med fuglene utenfor. Helt vindstille. Jeg spiser havregrøt, og er klar til å gå halv åtte. Skyfritt, men litt kjølig. Jeg har sett meg ut en rute opp til første topp, Mjølkedalspiggen (2040), som går overraskende bra. Høydemeterne flyr avgårde. Ingen vanskeligheter, og to og en halv time senere er jeg på toppen. Fantastisk utsikt herfra, ned Mjølkedalen i sør til Hurrungane og Jostedalsbreen i vest, Galdhøpiggen i nord og Gjendealpene i øst.
Så er jeg klar for neste topp, Søndre Sagi, som også er 2040 m.o.h. Jeg må ned nesten en loddrett vegg. Ved første øyekast ser det nesten umulig ut, men finner en fin rute ned, som ikke er altfor gal. Bandet mot neste topp er grei og gå, med litt klyving her og der. Ved foten setter jeg meg ned og spiser knekkebrød med baconost. Snadder! Da jeg er på vei oppover, møter jeg på to som også skal opp. De kommer fra Uranosbreen videre opp Mjølkedalsbreen, og er utstyrt med klatreutstyr. Jeg vet at turen opp til Nørdre Sagi (2040) er ganske utfordrende, og de fleste ønsker å sikre der. Jeg skal gå tilbake samme vei jeg kom fra, og ta Sagi i morgen, men jeg skal i alle fall bort å snuse litt. Søndre Sagi tas, og jeg går ryggen videre.
De foran oss stopper for å ordne tau og sikring. Jeg ser muligheter, og finner fort ut at det er gode tak både for hendene og bena. Fjellet er tørt, så det er perfekte forhold. Jeg sniker meg av gårde før klatrerne, og blir overrasket over hvor greit det går. Bruker god tid, og ser nesten ved hvert skritt hvor jeg skal holde og sette bena. Men det er luftig. Luftigste jeg har vært på til nå. Jeg kommer opp og jubler og gliser, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så lykkelig etter å ha kommet opp på en topp. Jo, forresten. Da jeg klatret til Austabotntindane. Men her har jeg gjort ALL jobben selv, så det blir litt mer spesielt. Jeg sitter en stund, før jeg går til neste og siste topp, Sagi N2 (2025). Jeg møter igjen klatrerne jeg klatret forbi, og en far og datter som skal prøve å klatre motsatt vei. De kommer slukøret tilbake. Hun turte ikke. Da får jeg høre at de andre jeg traff på kalte meg apekatt, noe jeg tar som et kompliment. Jeg sitter lenge på denne toppen. Ingen vind, varmt og godt og fortsatt tidlig på dagen. Etter litt over en time begynner jeg å gå nedover til teltet.
Det er en ganske bratt nedstigning, så greit å være konsentrert. Rundt halv fire er jeg tilbake, og denne turen går over all forventning. Hadde jeg ikke tatt hele traversen i dag, måtte jeg tatt resten i morgen, som egentlig var planen. Nå kan jeg ha en hviledag hvor jeg bare forflytter meg rundt fire kilometer lenger ned i dalen, til foten av neste topp som jeg skal ta om to dager. Jeg ligger i solen på campen og spiser og koser meg. For et herlig liv. Når fjellet viser seg fra sitt beste, er det ikke noe sted som er bedre å være. Mens jeg sitter og bare nyter, løper det plutselig et reinsdyr rett forbi meg. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Og jammen kommer den ikke spurtende forbi en gang til. Den løper ned til vannet, spruter litt der, så forsvinner den bak kammen igjen. Jeg døper den Ragnar, en ung og flott bukk. Den kommer et par ganger til, og da får jeg filmet. Så utrolig moro, og i ett med naturen. Mens jeg sitter der og nyter, kommer den største bukken løpende forbi. Hva er dette? Ligger jeg kanskje på yndlingsplassen deres? Etter det blir det stille fra dyrene. Kl. 21.00 kommer det en dame på stien fra Fondsbu. Jeg tror ikke hun har sett meg, men med ett dukker hun over kammen. Jeg slår av en hyggelig prat, og får vite at hun er på en liten husmorferie. Hun gir meg siste oppdatering på været, og da viser det seg at den dagen jeg har tenkt å ta Uranostinden, er det meldt regn og torden. Da snur jeg planene tvert. Jeg hadde tenkt å ta det med ro i morgen, bare gå de fire kilometerne som er ned til neste camp og kose meg i finværet. Sånn blir det ikke. Det betyr at jeg må stå opp halv seks i morgen, for å få tid til toppturen. Da er det bare å ta kvelden, og gjøre seg klar til morgendagen.
Mjanger-tempo: 8,3 kilometer | 930 høydemeter | 8 timer