Sommeren 2021
Oppdatert: 28. nov. 2022
Denne sommeren hadde jeg planer om en tre uker lang tur gjennom Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda alene med telt. Den såkalte MASSIV-ruta til DNT. I mai endret jeg dette, og fikk en ferie jeg aldri vil glemme...
Den første uken i ferien, var jeg så heldig å få med meg min yngste datter. Hun skulle egentlig ikke være med på ferie i år, men ombestemte seg rett før jeg skulle dra ;-) Helt nydelig, og flaks at jeg har så gode kontakter i Lom som jeg har. Så da fikk vi bosted på Strind Gard, og kunne bruke det som base.
11. juli: Første dagen ønsket vi å ta turen til Vestlandet, og begynte med å kjøre over Sognefjellet, i den tetteste tåken jeg har opplevd der. Kamilla øvelseskjørte, og hun fikk virkelig prøvd seg der, og videre på smale veier mot Sogndal. Første stopp ble Skjolden, et nydelig lite sted ved Lustrafjorden. Vi ble enige om at her kunne vi veldig gjerne sove noen dager på campingen en senere anledning. Vi måtte ut å knipse noen bilder før vi kjørte videre.
Vi kjørte videre til Sogndal, og derfra videre langs riksvei 5. På vei til Skei, passerte vi Bøyabreen i Fjærland. Det er en brearm av Jostedalsbreen. Den ses lett fra veien, og ønsker du å se nærmere, kan du kjøre inn til Brævasshytta.
Vi fortsatte til Skei, hvor vi tok av til Byrkjelo. Her kjørte vi over fjellet til Utvik, og videre til Olden. Vi kjørte innover mot Briksdalsbreen, men det regnet så mye da vi kom frem, at vi valgte å droppe turen inn. Dette ble heller en planleggingstur for neste sommerens ferie. Dalen inn dit, med elv og innsjø var utrolig vakker.
Turen gikk videre gjennom Loen og Stryn. Ved Oppstryn tok vi den lille veien rundt tunnelen og innom Hjelle.
Siste sted vi skulle besøke i dag, var Geiranger. Her har vi vært før, så vi stoppet rett ovenfor stedet, tok litt bilder og kjørte tilbake til Strynsfjellet. Vel tilbake i Lom kom finværet vi skulle hatt på turen denne dagen ;-)
12. juli: I dag var Kamilla og jeg på topptur i Jotunheimen, som kan leses på Turene under tittelen "Tverrbytthornet" om du ønsker det. Utrolig flott tur vi hadde dit.
13. juli: Vi sov lenge i dag, og spiste ikke frokost før nærmere halv tolv. Været var nydelig, så mens vi satt og spiste, bråbestemte vi oss for å kjøre til Romsdalen. Der har vi vært før, men ønsket å lage våre egne og gode minner. Vi dro først til Åndalsnes, for der har vi ikke vært, og tuslet litt rundt der. Og selvsagt måtte vi ha is! Hurtigruten lå til kai, og det har visst kommet en ny taubane der som tar deg opp til fjellet. En ekte tindeby dette.
På vei mot Trollstigen, stoppet vi langs veien, og tok et aldri så lite bad i Rauma. Herfra ville Kamilla kjøre, og det er nok ikke mange som har øvelseskjørt opp og ned Trollstigen. På toppen gikk vi til utkikkspunktet, men vi kløyv også litt opp på oversiden. Flott utsikt der.
Nå kunne vi bare valgt å kjøre hjem igjen, men vi måtte videre til Valldal. Og hvorfor det? Fordi de har de beste jordbærene vi noen gang har smakt. Vi spiste litt også når vi først var der, og så begynte vi på tilbaketuren. En fantastisk flott og lang dag. Vi kom tilbake til Lom kl. 23 med mange nye og flotte opplevelser.
14. juli: I dag tok vi livet med ro. Vi hadde lyst å steke pannekaker til middag, og hvorfor ikke gjøre det ute. Så vi kjørte til Sognefjellet i håp om at været som var spådd stemte, men neida... Det småregnet først, så ga det seg. Vi benket oss til orkesterplass med utsikt over Hurrungane, og fikk akkurat begynt å steke første pannekake da tåka tettet seg rundt oss Ja, ja. Vi satt pal, og etter en liten stund lettet det litt, og noen av toppene kom til syne. Herlig! Vi ble sittende en stund før vi dro hjem igjen og spiste Valldal-jordbær med melk og fløte.
15. juli: Siste dagen til Kamilla, så da valgte vi sightseeing i Lom. Først ut var Lom Stavkyrkje. Like flott som sist jeg var der. Vi brukte litt tid på å kikke på detaljer, og flotte utskjæringer.
Så tok vi en tur på Fossheim Steinsenter. Kjempeflott sted, med Norges største samling av mineraler. Man blir fasinert når en kan se på steiner som er 4600 millioner år gamle... Ikke til å tro! Det ble litt shopping der og, så var det ut og til Sentraln Kafé og Isbar. Der møtte vi på min gode venninne Bodil, som feis rundt på en liten elsykkel. Vi tasset litt rundt og kikket, til vi måtte kjøre til Otta og sende Kamilla av gårde med toget hjem. Takk for en superfin uke sammen!
Da var det meg igjen. Jeg skulle egentlig på langtopptur med min venninne Monica, men hun måtte dessverre avlyse... Veldig synd, men vi får ta det igjen senere :-)
Jeg hadde bestilt båt fra Gjendesheim til Memurubu i morgen, så planen var å finne et sted å sove i telt i nærheten. Det skrinla jeg med en gang, og parkerte heller ved Bessheim, pakket sekken med enkel overnattingsutstyr, mat og drikke og begynte å gå den lange veien inn til foten av Sørryggen til Surtningssue. Denne turen har jeg også skrevet om under Turene - Surtningssue via sørryggen, om du har lyst å lese. Det ble en 22 timer lang tur ;-)
16. juli: Fortsatt på tur!
17. juli: Etter at jeg fikk skyss av to jeg traff på fjellet, Astri og Kristen, satte jeg nesa tilbake til Lom, og innom BobiLom. Der kjøpte jeg Omnia, som jeg skulle ha med meg på resten av ferien. Også si god sommer til Bodil, Bjørn Andreas, Øystein, Ingrid og Elin. Nå skulle jeg på helt nye eventyr til steder jeg ikke hadde vært før.
Over Strynsfjellet, via Stryn og inn på en ny vei, nemlig mot Volda, så videre mot Øye. Været var ikke noe særlig. Det regnet, og det blåste stiv kuling. Jeg hadde tenkt å sette opp teltet enten på Øye eller Urke, men det fristet ikke veldig å slå opp teltet alene i dette været... Jeg slo litt på stortromma igjen, og la meg inn på Sagafjord Fjordhotel i Sæbø, bare en fergetur fra Urke. Det skulle vise seg at jeg skulle bli på det hotellet noen dager, i påvente av bedre vær.
18. juli: Deilig frokost, også ble det senga igjen. Var ganske tom etter min 22 timers tur. Jeg gikk ut av rommet en gang for å kjøpe meg litt lett lunsj, ellers lå jeg rett ut ;-) Det regnet ute og tåka hang lavt, så det var uansett ikke noe å bevege seg ute for. Spiste middag på hotellet også, hjemmelaget burger. Den var vanvittig god. Så en liten tur rundt hotellet, før det var natta.
19. juli: I dag måtte jeg finne på noe. Været var fortsatt dårlig, så jeg bestemte meg for å ta en tur til Ålesund. Turen gikk via Ørsta, til jeg måtte ta ferge til Solavågen. Ikke lenge etter parkerte jeg i Ålesund. Denne byen kan anbefales. Lave koselige bygninger, og folk som gikk fram og tilbake langs Ålesundet. Jeg måtte jo opp, så jeg gikk de 418 trappetrinnene opp til Aksla utkikkspunkt. Et flott sted, med lett servering og hyggelig betjening. Og ikke minst en nydelig utsikt over byen.
Da jeg satt der og nøt utsikten, kom jeg på en topp som Cecilie Skog hadde fortalt om, Sukkertoppen. Det var der eventyret hennes begynte, så den hadde jeg lyst å komme meg opp på. Da måtte jeg kjøre ut på øya Hessa. Der ligger også Atlanterhavsparken. På Ytre Hessen, like ved Hessa skole var det en liten parkering, og fra der var det bare å følge Sukkertoppvegen til skiltet mot Sukkertoppen dukket opp. En enkel fin tur. Brukte bare en halv time opp, og en enda flottere utsikt over byen. Det blåste veldig, og en familie fra Bergen tok masse bilder fra den og andre kanten. Jeg tok noen bilder av dem alle et par ganger på veien, og det ble de fornøyde med. Vi begynte å gå nedover, men jeg hadde så lyst å få noen bilder uten noen der, så jeg tuslet opp igjen.
Tilbake i sentrum, spiste jeg sushi fra T&T Sushi. Så var det et par timer tilbake hotellet på Sæbø. En flott dag. I morgen skulle jeg prøve meg på Slogen.
20. juli: Tåka hang lavt denne dagen også, men ifølge værmeldingen skulle det bli strålende sol fra kl. 13. Jeg tok sjansen på å gå de 1560 høydemeterne opp til Slogen. Jeg valgte å gå via Patchellhytta, litt fordi jeg aldri hadde vært der før, men også for at jeg hadde lyst å se området. Jeg parkerte ved Engeset, og gikk opp Liadalen. Bratt som fy, men sti hele veien. Tåka lå rundt meg, og gresset jeg vasset i oppover var bløtt. Da jeg etter 2 1/2 time kom opp til Patchellhytta, var skoene så gjennomvåte at jeg kunne helle ut vann... Buksa var også våt.
Og grunnet denne pandemien vi er i, så er det ikke mulig å være på dagsbesøk i hyttene. Så jeg benket meg til utenfor, dro av meg alt det våte, tok på stillongs og pakket føttene inn i fleecegenseren. Litt av et syn der jeg satt, tenker jeg ;-)
Etter en time kledde jeg på meg det våte, og begynte på de siste 800 høydemeterne til Slogen. Fortsatt tåke. Jeg tok igjen noen litt opp i der. De var ikke helt sikre på om de skulle fortsette i tåka. Fullt forståelig. Jeg fortsatte videre.
Siste 100 høydemeter var veldig bratte. Det ble litt klyving, veldig moro. Kl. 15.30, var jeg på toppen, og ikke alene. Det var flere som hadde tatt sjansen på været. Jeg fant en liten plass på det forholdsvis trange topplatået, og ble sittende. To og en halv time! Hehe. Men tåka ga seg aldri helt. Det betydde bare at jeg måtte opp igjen en annen gang ;-)
Da kl. var 18 begynte jeg å gå ned igjen. Heldigvis lettet det litt nedover, og jeg kunne se litt av dalen jeg hadde gått opp. Veldig flott.
Det var kult å få sett litt av dette vakre området på vei ned. Sunnmørsalpene er virkelig så flott som jeg har hørt. Jeg var nede kl. 21. Da hadde jeg tenkt å kjøre et sted jeg kunne slå opp telt til dagen etter. Slik ble det ikke. Jeg endte med å kjøre og kjøre og kjøre til jeg havnet litt nord for Molde. Der fant jeg en lomme ved veien, tok frem soveposen og la meg til å sove, kl. 01.30.
21. juli: Jeg var ute på veien igjen 05.30. Mitt neste eventyr var i gang. Da jeg kom til Trondheim, gledet jeg meg over at veien videre var klar for å lage nye og gode minner. Været var ikke bra, men jeg trallet og sang der jeg kjørte mot et nytt eventyr. Rundt kl. 14, kom jeg til Grong, og nå begynte jeg å merke hvor lite jeg hadde sovet... Jeg begynte å glippe med øynene, og hodet falt lenger og lenger ned. Dette gikk ikke. Jeg svingte inn på en rasteplass, parkerte bilen, la dunjakka mi under hodet og sovnet tvert. En time senere våknet jeg, gikk litt groggy ut av bilen og så at det kom en mann mot meg. "Do you want some coffee? I saw you sleep", sa han med et stort smil. Så utrolig hyggelig. Nå har det seg sånn at jeg drikker ikke kaffe, så jeg måtte si pent nei. Men da spurte han om jeg ville ha te, og det takket jeg ja til ;-) Et hyggelig nederlandsk par i bobil, på rundreise overalt. De hadde solgt alt, hus, bil, møbler... Ja, absolutt alt, og kjøpt en bobil som de bodde i. Også kjørte de dit finværet og varmen var. Herlige folk. Jeg takket pent for meg, og var tilbake på veien mot Sandnessjøen.
Jeg snakket av og på med min gode kompis Kim, og da jeg kom til Mosjøen, var det ca. en time igjen til ferga ved Søvik. Jeg rakk den med to minutter, etter å ha kjørt gjennom Norges femte lengste tunnel, Toventunnelen, og over den flotte Helgelandsbrua.
Fergeturen tok ca. en halv time til Herøy, og her fulgte jeg Tennveien helt til ende. Der ventet Kim med båt. Vi skulle først en tur innom mammaen og pappaen hans som har hus på Brasøy, slik at jeg kunne få ta meg en dusj etter topptur og lange dager i bil. Det var veldig snilt, og jeg skal love dere at det var bare helt nydelig! Jeg skravlet litt med dem, utrolig hyggelige folk, mens Kim dusjet, så satt vi igjen i båten og på vei ut til Innerøya og hytta. Ganske kult å eie sin egen øy der ute i havet. Det ble en ganske røff tur med vind, tåke og regn. Men de strabasene klarte Kim veldig bra. Født og oppvokst med dette ;-) En liten, men innholdsrik hytte. Så mange minner hang på veggen etter den sto ferdig på 70-tallet. Tegninger, skjell, kråkeboller, bilder. Det var som å komme inn i et lite museum. Så koselig!
22. juli: Tåka hang i dag også, og det regnet av og på. Så vi bestemte oss for å ta en tur inn til Herøy, og en blomsterbutikk som heter Etcetera. Det ble en opplevelse fra en annen verden. Eieren av butikken hadde bygget opp en oase av blomster, interiør og koselig sittegrupper overalt. Til og med gjestedoen var pyntet opp. Og en ting er sikkert... Du kommer ikke tomhent ut av det lokalet ;-)
Etterpå handlet vi inn mat for noen dager, og dro tilbake til øya. Det var her jeg skulle teste Omniaen for første gang. Stakkars Kim ble skikkelig prøvekanin ;-) Først ut ble en smultreterte. Smakte helt vidunderlig.
Smuldreterte med rømme til lunsj, er aldri feil. Første test ble en suksess. Så da var det bare å fortsette. Til middag lagde jeg en Chorizo-form, med rødløk, paprika, chorizo-pølse, fløte og oregano (tror det var det). Den ble også veldig god. Til kvelden satt jeg brøddeig, så vi skulle få nystekt brød til frokost neste dag. Omnia kan virkelig anbefales! Det skal også sies at Kim måtte ta med en litt rastløs beboer (les meg!) på en aldri så liten fisketur. Kjempegøy! Og jeg fikk jo fisk også :-D To av Kims nevøer, Ebbe og Kristian, kom en tur på besøk. De skulle hente en krabbe vi fisket opp. Veldig koselig å hilse på dem.
23. juli: Nok en dag med dårlig vær. Vi nøt godt av nystekt brød, hvor jeg da fikk vite at det var første gang det var laget i den hytta. Ganske kult ;-) Kim var overbevist. En slik Omnia skulle han få tak i også. I dag gjorde vi ikke så mye. Vi satt og skravlet, leste, hørte på reiseradioen og slappet av. Jeg er ikke så vant med å sitte så mye rolig, så jeg begynte å bli litt rastløs. Da kledde vi på oss, og tok en runde rundt øya. Det var lavvann, så vi kunne gå tørrskodd til naboøya, Allmenningen, hvor vi kunne se på restene av det gamle fiskeværet som lå der for 100 år siden. Vi brukte god tid rundt, og jeg fant noen skatter i form av kråkeboller og skjell.
Resten av kvelden gikk til lesing og skravling, og spising av altfor mye bamsemums. Ferie er ferie!
24. juli: Vi tok en tur til lokalbutikken på Brasøy i dag. Veldig koselig butikk. Etter vi hadde handlet, gikk vi opp til huset til søsteren til Kim, Anja, og hilste på henne. Vi drakk te og kaffe. Ebbe og Kristian var der også. Utrolig hyggelig folk, dette og. På kvelden skulle det være en liten intimkonsert med Sarah Bøhn på Havkanten brygge, så vi kjøpte billetter til det. Så gikk vi og fikk oss en dusj, før vi kjørte tilbake til øya. Jeg hadde laget bolledeig, som jeg lagde som en hvetekake i Omniaen. Det var godt! Vi spiste litt før vi dro på konsert.
Tilbake på hytta ble det innbakt pizza i Omniaen. Litt sen middag, men det smakte deilig.
25. juli: SOL! Vi våknet til den deiligste solen i dag. Og da klarte jeg ikke å dy meg, og måtte på tur. Vi skulle få besøk av en kollega av Kim og hans tre kompiser i morgen, så Kim ville være igjen og ordne litt til det. Så han kjørte meg til bilen, og jeg satte nesa mot Dønnamannen. Hadde ikke planer om å gå helt til toppen, jeg ville bare opp og få litt utsikt. Jeg kjørte til Dønna, og parkerte ved Teigstad. Jeg gikk først 100 høydemeter feil, så jeg måtte ned igjen, og fant stien jeg skulle gå. En DNT-sti, men jeg har skjønt i ettertid at denne ikke er i bruk lenger. Uansett. Høydemeterne gikk unna, og jeg klarte ikke å stoppe. Snart sto jeg på 700 moh. Da var det bare å fortsette. De siste 120 høydemeterne var bratte, og det hang festede tau man kunne holde seg i. Mye løsstein. Men tilslutt kunne jeg gå sjarmøretappen til toppen. Eller... Det var jo ikke den høyeste toppen jeg kom til der. Jeg sto på Haka, en av de mer eksponerte av toppene. Smal rygg med stup på begge sider. Helt fantastisk, og nydelig utsikt til alle kanter. De syv søstre, alle øyene rundt, Trænafjellet, Lovund... Ja, rett og slett magisk!
På vei opp, fikk jeg melding fra Kim; "Da kom tåka!". Det skjønte jeg ingenting av, for der hvor jeg var hadde det jo vært helt nydelig hele tiden. Og det var det fortsatt da jeg kom ned til bilen. Da jeg kjørte mot Herøy igjen, kom tåka sigende mot meg. Er det mulig. Denne havtåka kommer når man minst aner det. Så resten av dagen var det så tett tåke at vi så bare en meter foran oss. Godt at Kim er god på å kjøre båt. Vi spiste middag, og så tok vi en tur og fisket. En hyse og en sei, hang på kroken i dag, men de var ikke så store, at vi kastet de ut igjen.
26. juli: Den store besøksdagen startet med tåke. Værmeldingen lovte godt vær, så vi krysset fingrene. Kim hentet folket, og inn i hytta kom fire staute og flotte menn, Rami, Per Gunnar, Simen og Geir Håvard. Vi serverte litt kaffe og te, så dro vi med båten til "markjordbær-øya", og der lettet tåka og finværet kom. Dessverre fant vi ingen markjordbær, men vi fant noe som het Teiebær, et bær som er i slekt med bringebær. Spiselige, og veldig gode.
Tilbake på hytta, dro Kim og tre av besøket på fisketur, mens Rami og jeg ble igjen. Vi fant oss godt til rette i le for vinden i solveggen. Pratingen satt løst. Jeg tror jammen vi løste en del verdensproblemer også mens vi satt der og ventet på de andre. Lunsj med blåskjell, O-skjell og hjemmelaget stekt brød ble spist med stor iver. Veldig godt. Dagen gikk så altfor fort, og besøket vårt måtte videre. Tusen takk for en fantastisk dag, alle sammen!
Siste kvelden fikk jeg endelig oppleve solnedgangen. Ikke verst etter nesten en uke der ;-)
27. juli: Avreisedag. Tusen takk, Kim, for noen fantastiske dager i ditt eventyrrike. Jeg merker at det blir ikke siste gangen jeg setter mine ben på øya di ;-)
Jeg ble sluppet av ved bilen, og kjørte til fergekaia på Herøy, for å ta ferge til Søvik. Det ble en veldig mye finere og koselig tur denne gangen. Ikke en sky på himmelen, svak vind. Kunne ikke bli bedre. Ved krysset der jeg enten kunne ta til venstre mot Sandnessjøen igjen, eller kjøre Kystriksvegen, bråbestemte jeg meg for å ta sistnevnte. Jeg hadde lyst å se mer, ta ferger, bare nyte turen.
Det er herlig å ta ferger. Du kan nyte turen på en helt annen måte enn når du bare sitter i bilen. Og det gjorde jeg. Sto på dekk så lenge jeg kunne. Fra Forvik kjørte jeg videre nedover, til jeg kom til fergekaien Andalsvågen. Her ble jeg stående i nesten to timer før neste ferge. Jeg tok ut noen turklær og sko som var litt fuktige, og begynte å henge det rundt på bilen. Skoene satte jeg langs kanten av veien. Plutselig skulle vi kjøre ombord på fergen, så jeg kastet alt inn i bilen og kjørte.
Glad og fornøyd kjørte jeg til siste ferge for dagen, Vennesund - Holm. Her slapp jeg å vente så lenge, og det tok ikke lang tid før jeg kunne kjøre ombord.
Det sto nærmere en kilometer lang kø til fergen motsatt vei da jeg kjørte fra kaia. Og det var da jeg kom på at jeg hadde glemt igjen fjellstøvlene mine... De sto fortsatt langs veien før tredje ferge, og hvis ingen har vært smarte nok til å ta de med seg, så står de der enda ;-)
Jeg kjørte videre langs flotte fjell og daler. Neste stopp ble Namsos, og her spiste jeg middag. Herfra skulle det ikke ta mer enn ca. halvannen time til Brattjer. Det stemte, og snart kunne jeg svinge inn på parkeringen ved det koselig sommerhuset til en av mine beste venninner, Eva. For et sted dette også var. Også ute ved havet, beliggende ved en fjor, med fjell på alle kanter. Her skulle det i allefall bli muligheter for tur. Å komme inn i huset, opprinnelig fra 1800 tallet, var å komme tilbake til 50-60 tallet. Et levende museum med gamle møbler og bilder. Så vanvittig koselig. Vi satt og nøt solnedgangen, og trakk etter hvert inn i stuen. Jeg hadde kommet såpass sent frem, at vi rakk ikke så mye denne dagen. Det var bare å glede seg til å bli med lokalguiden Eva på tur tilbake til hennes barndom.
28. juli: Solen skinte om kapp med meg da jeg våknet denne dagen. Soverommet mitt har utsikt til bakhagen, fjell og fjord. Ikke det verste å våkne til. Vi spiste frokost i hagen bak, med en del av de deilige ripsene, som hang tungt fra tre store busker, til dessert. I dag skulle vi gå i Evas spor fra barndommen. Vi kjørte nesten til Vingsand, parkerte ikke langt fra Vinsandvatnet. Her fulgte vi en sti oppover Nausthaugan til Hopaheia. Det var jo det som var så kult med å gå her, litt opp, for så å få den flotteste utsikten.
Vi tuslet videre, opp og ned og opp og ned. Helt til vi kom frem til et vann Eva pleide å bade i. Da måtte jo jeg også bade, så det var bare å stupe uti. Så deilig på denne varme sommerdagen. Vi gikk videre oppover, og kom til et punkt der vi følte at nå hadde vi gått langt nok for dagen. Vi måtte tilbake igjen også. Etter å ha nytt utsikten derfra, og tatt enda noen bilder til minneboka, tuslet vi tilbake samme vei. Ganske utmattende å gå i den varmen vi hadde, men ingen av oss tenkte så mye over det. Var jo bare så utrolig deilig å føle sommeren.
På veien tilbake til huset, stoppet Eva så jeg kunne få med meg noen 5000 år gamle helleristninger på Strand. Veldig kult å se. Tilbake i huset, forsynte vi oss grovt av ripsbuskene. Litt i en tallerken til dessert senere, mye rett i munnen ;-) En super dag i Evas eventyrrike.
