Svellnosbreen

Denne turen ble UTEN en 2000 topp, men vi er absolutt ikke lei oss for det. Vi måtte snu 200 høydemeter fra Midtre Tverråtind (2302). Det lot seg bare ikke gjøre, da vi møtte på is under snøen oppå steiner, skavler og løse stein.


OG FOLKENS! KOM DERE TIL FJELLS. NÅ SKULLE DET VÆRT STAPPFULLT HER PÅ SPITERSTULEN, OG ELLERS I FJELLET. DET ER DET SÅ VISST IKKE, OG DET ER BARE TRIST Å SE. DET VIRKER SOM AT ALLE TROR AT DET ER FULLT OVERALT, MEN TA EN TELEFON SÅ ORDNER DET SEG 😃😃


Vi startet fra Spiterstulen 06.30. Solen var gjemt bak skyer, og det var egentlig ganske godt. Vi fulgte stien mot Eventyrisen, hvor vi måtte gå over endel snøfelt. Etter å ha gått opp den lange grusryggen som er den normale ruta opp til Eventyrisen, kunne vi begynne å tenke på å ta på stegjern og ta frem isøksa.

På vei opp morenen som fører opp til starten av Eventyrisen og Svellnosbreen.
Greit å ha utstyret i orden.

Det var veldig bratt der vi gikk...


Nå bar det oppover i snøen. Første delen, som gikk til venstre for Solskinnstoppen, var ganske bratt, men flatet ut ganske fort. Vi satte kursen mot et steinparti, hvor vi derfra gikk bratt opp mot steinene før ryggen. Her møtte vi på den ene utfordringen etter den andre. Meningen var å klyve resten av veien opp på ryggen, men da det dukket opp is under snøen på steinene vi skulle tråkke på, så sa vi stopp. Vi sjekket flere muligheter, men det hadde også blitt et stort problem å komme seg ned igjen. Så vi snudde meget fornøyde på 2107 høydemeter.


Vi sleit med snø, is, løse steiner, og store skavler. Tok ikke sjansen på å gå lenger.

Da vi hadde fått rygget oss ned den bratte skråningen, tenkte vi at vi kunne jo prøve oss på Svellnosbreahesten (2181). Så vi beveget oss mot den. Men da vi begynte å synke ned til låret i den råtne snøen, skrinla vi den også. Helt greit 😃 Så da gikk vi ned til det snøfrie partiet på rundt 1800 høydemeter, og solte og koste oss. Det er jo bare så digg å være på tur.

Slapper av ikke langt fra Eventyrisen.
Brips fra Spiterstulen må med på tur. Nam!


Vi brukte rett under to timer ned igjen, hvor vi møtte på både ryper og blåstrupe. For en herlig dag. Og så fornøyde over valgene våre. Så ble det middag på Spiterstulen, som absolutt må oppleves. Det var digg!

Herr Blåstrupe viste seg frem for oss. Utrolig vakker.
På vei ned morenen.

Spiterstulen i sikte.

Dagen etter gikk vi noen høydemeter på stien mot Galdhøpiggen, og nøt frokosten vår med utsikt over Spiterstulen og Visdalen. Perfekst avslutning på nok en flott fjellhelg.


1207 høydemeter, 10 kilometer, 10 timer (turdagen).


0 visninger
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet