TOPPTURBONANZA


Vi dro med Bygdin inn til Torfinnsbu søndag 19. juli. Her tasset vi litt opp i høyden til høyre for hytta, for å få litt privatliv og herlig utsikt. Mandag skulle bli første toppturdag i ferien. Vi planla tur opp til Nørdre Kalvehølotinden, og iallefall tre Kalvehøgder. Vi hadde muligheten til seks topper til, men ønsket å se an både form og tid. Jeg hadde selvsagt fått den månedlige kvinnesjiten dagen før, og sleit med mye blødning. Ikke noe jeg ikke har vært igjennom før, jeg vet bare at det gjør noe med energien. Vi nøt både utsikt og fint vær denne kvelden. Så utrolig herlig å være tilbake i fjellheimen igjen.


Som vanlig startet vi tidlig, for å få mest mulig ut av dagen. 06.50. Vi fulgte stien øst for Torfinnsdøla et lite stykke. Ikke lenge etter at vi gikk av stien, dukket det brått opp en kongeørn ikke langt fra oss. For en praktfugl. Den svevde oppover med vinden, uten ett eneste vingeslag. Det kom snart en til svevende, før de forsvant bak en topp. Det gikk bratt


opp til første klyvepunkt på ca. 1450 m.o.h. Venstre renne var grei å bruke her. Det var litt vått og sleipt der, så vi måtte konsentrere oss veldig for ikke å skli. Så var det videre til neste klyvepunkt på 1700 m.o.h. Her var det også en renne helt venstre som fungerte bra. Litt vått og sleipt her også. Videre til Nørdre Kalvehølotinden (2019) var lettgått, og vardet hele veien. Turen opp for min del, ble fryktelig tung. Jeg har redusert lungefunksjon, som gjør at jeg ikke klarer å ha godt tempo når det er bratt i høyden, og dette slo inn for fullt denne dagen. Å føle at man ikke får puste er kjipt, men sånn er det hver gang. Noen dager er bedre enn andre, men uansett så bruker jeg alltid lenger tid opp enn gjennomsnittet. Har lært å leve med det, og det er også en av grunnene til at vi begynner tidlig. Også vet jeg at det blir bedre etter at vi har kommet opp på første topp. I tillegg hadde jeg vondt i ryggen og magesmerter pga. kvinnesjiten, men det fikk jeg bukt på med litt smertestillende. Flott start dette 😅



Etter en liten pause, og energien fullt tilbake, gikk vi videre mot Austre Kalvehøgde. Denne toppen manglet vi på den siden, så den var prioritert for dagen. Nå gikk alt så meget bedre. Vi måtte ned 100 høydemeter, for å gå opp 270. Men det var utrolig lettgått. High five og et smellkyss må til når topper er nådd. Ingen unntak i dag. Austre Kalvehøgde (2178). Fin utsikt

til de neste toppene vi skulle på. Klokken var ikke mer enn halv tolv, så vi hadde god tid, og været var også med oss.

Tredje topp for dagen ble Midtre Kalvehøgde (2122), en liten dump på ryggen mellom Austre og Vestre. Fjerde var også en liten knaus rett nordvest for Midtre, og denne vet jeg ikke helt navnet på i skrivende stund, men rager 2114 m.o.h. Vi hadde nå de fire toppene vi planla. Det var fortsatt tidlig på dagen, så vi bestemte oss for å ta de to neste, Vestre Kalvehøgde (2208) og Vestraste Kalvehøgde (2150). Lettgått og fint her også. Ned fra Vestre møtte vi på en hyggelig kar, som vi slo av en prat med. Han hadde kommet opp fra Svartdalen, og over Leirungskampen. Vi forhørte oss litt om føret, for vi visste at rundt de fire toppene der, var det mye klyving. Det var bratt, sa han, men tørt og fint. Vi albuehilset, og han gikk videre til Vestre og vi til Vestraste. Her bestemte vi oss fort for å ta de fire siste også. Dagene er jo lange nå, og å ta hele traversen hadde vi drømt om.

Men ja, det var bratt. Vi omgikk en bratt hammer på sørvest-siden ned fra Vestraste, men knota litt ned mot ryggen der den første av de fire lå, Leirungskalven (2040). Opp til denne var det ganske luftig, med en smal hylle å gå på. Moro.


Det fortsatte med bratt klyving opp til Leirungskampen. Vi valgte å klyve på vestsiden av toppen, og det gikk veldig greit. Det var noen varder her og der, men ikke alltid like lett å følge. Leirungskampen (2079). Utsikten var fin her oppe, mot Torfinnstraversen og Knutholstindane, og ikke minst nedover flotte Leirungsdalen. Vi var lykkelige for at vi bestemte oss for dette. De to neste toppene, Leirungskampen N1 (2045) og N2 (2050) tok vi på under en halv time. Ti topper på en dag. Det ble bedre enn vi hadde drømt om. Og kroppen var full av energi, selv etter 10-11 timer på tur.


Jeg skal ærlig innrømme at jeg grudde meg litt til nedoverturen. Den visste jeg var bratt, og rundt 1850 m.o.h., var det et klyveparti. Det gikk så mye bedre enn fryktet, og snart kunne vi puste ut på behagelig sti nedover dalen til teltet. For å slippe å gå ned til Torfinnsbu og opp igjen, gikk vi videre på østsiden av Torfinnsdøla. Her var vi så heldige å se en stor flokk reinsdyr, med mange søte kalver. Snart kom vi inn på en gammel sti, og synet av teltet var utrolig deilig, etter 13 timer og 59 minutter på tur. Det hadde begynt å blåse opp, så vi pakket raskt sammen sekker, soveposer og underlag, og flyttet teltet til et sted med le.


Middag med en flaske brus til kl. 21.30, Yatzy kl. 22.30 og sove kl. 23. Takk for en flott dag. I morgen er det hviledag.

1800 høydemeter, 16,5 kilometer, 13 t 59 min.



2 visninger
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet