Tverrbytthornet

Oppdatert: juli 14

Jeg har begynt ferien min, og egentlig skulle jeg ha ferie alene i år, siden jeg nå har så store barn. Men til min store glede så hadde min yngste, Kamilla, lyst til å være med meg min første uke. Jeg hadde planer om å surre litt rundt med telt i Jotunheimen, men endret dette og fikk ordnet overnatting på mitt andre hjem, Strind Gard. Og hun måtte være med meg på en topptur ;-)

Kamilla sitter og nyter utsikten mot Leirvatnet og Leirvassbu.

Vi startet fra Leirvassbu kl. 09, og begynte å gå stien mot Spiterstulen. Ca. 3 km inn startet vi oppover den bratte bakken mot Tverrbytthornet. Vi valgte litt feil, da vi skulle gått litt lenger på stien før vi startet. Men opp skulle vi. Viktig å holde til venstre for utstikket, da høyresiden ikke er noe å bryne seg på. Det ble en del pauser oppover, da det var mye løsstein som skulle forseres. De siste 200-300 høydemeterne, var bratte, og det krevde mye konsentrasjon grunnet store løse steiner. Her er det viktig å bruke god tid, og få godt feste før man tar neste steg. Det er første gang Kamilla er på en sånn tur som dette, men hun var virkelig tøff, og tok alle utfordringene på strak arm. Første lunsj tok vi også i bratta, og da satt vi lenge og bare nøt været og utsikten. For en dag dette skulle bli.


Tar oss en pust i bakken.

Ned mot Leirvassbu.
Visbreatinden speiler seg i vannet.
Kyrkja er jammen et vakkert fjell.

Vi kom snart opp på ryggen, og hadde bare litt klyving igjen til toppen av Tverrbytthornet (2102). Nesten ikke vind, og deilig sol. Dette måtte nytes. Kamilla er jo litt artig, da. For hun synes jo ikke sånne turer er noe gøy... Men hun innrømmet at det var en kul tur, og at det var moro å kjenne på mestringsfølelsen. Det varmer hjertet til en fjell-idiot ;-)

Siste ryggen mot toppen av Tverrbytthornet.
Visbreatinden og Semelholstindane.
Hurrungane og Smørstabbtindane.
Mange flotte topper mot sør.
Kamilla sitter og nyter utsikten fra Tverrbytthornet mot blant annet Galdhøpiggen.
Mot Tverrbottindane og Bukkehøe til høyre.

Etter en god stund gikk vi ned fra toppen igjen, og til der vi skulle fortsette nedover. Her satt jeg fra meg Kamilla i solen, og tok den noe luftige traversen til Vestre Tverrbytthornet (2035). Den bød på mye morsom og litt utfordrende klyveklatring.

Utrolig morsom travers til Vestre Tverrbytthornet.

Meget fornøyd med topp nr. 2 for dagen.
Vestre Tverrbytthornet.
Innover Gravdalen med Rauddalstinder, Sagi og Uranostinden blant annet.
Traversen fra Vestre Tverrbytthornet.

Kanskje det er håp for meg også ;-)

Etter 27 minutter var jeg tilbake hos Kamilla, og etter en liten pause begynte vi på den bratte nedturen. Det gikk overraskende bra, og da vi var nede fra den bratteste steinuren, valgte vi en mye bedre vei ned enn opp. Vi gikk nesten bare på gress hele veien, og selv om det var bratt, så var det så mye bedre for bena. Så det tok ikke lange tiden før vi var nede ved stien. Da var det bare å tasse de tre kilometerne tilbake til Leirvassbu og bilen.

Mjanger-tempo x 2: 820 høydemeter | 8 kilometer | 8 t 33 min.

Vi har tross alt ferie ;-)
På stien tilbake til Leirvassbu.

Siste etappe før bilen.






247 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle