Da var jeg her igjen. Må nok en gang si at jeg er overlykkelig for å ha kjøpt meg dette stedet i hjertet av fjellene. Og veien inn til Eidsbugarden skulle åpne den helgen, så da var det muligheter for fottur... Eller?
Jeg kjørte opp onsdag etter jobb, og skulle ha hjemmekontor torsdag og fredag. Da jeg kjørte over Mjøsbrua på vei til Gjøvik, kom jeg på at jeg hadde glemt nøklene til leiligheten... Jeg var klar for å snu, men kom heldigvis på at jeg hadde slengt konvolutten med ekstranøkkelen i bagen min. Puhhhh! Torsdag etter jobb hadde jeg tenkt å ta med meg middag og gå opp i fjellene rett ved. Jeg ordnet meg mat og drikke, pakket sekken og skulle ta på meg fjellstøvlene. De sto selvsagt igjen hjemme. ER DET MULIG! Ja, ja. Måtte bruke det jeg hadde der, skistøvler. Ikke så aller verst å gå med, men vil ikke anbefale det. Jeg hadde også glemt laderen til klokka mi, og hadde heller ikke ladet den opp før jeg dro, så den var bare å ta av seg å legge bort. Når jeg skal på telttur og lignende pleier jeg alltid å skrive pakkeliste, og det tror jeg at jeg skal begynne med her også ;-)
Uansett, ble ettermiddagsturen veldig bra. Og i ly for vinden, stekte jeg deilige toast på primusen. Var ute i tre og en halv time. Herlig slutt på dagen.
Fredag var det igjen jobb, og på ettermiddagen dro jeg ned til Sporten på Tyin og kjøpte meg et par fjellstøvler. Kjekt å ha uansett, og med plan om å gå lang tur på lørdag, kunne jeg ikke basere meg på skistøvlene. Det artige her er at jeg faktisk har et helt nytt par fjellstøvler hjemme også... Lånepar er kjekt å ha! Kvelden gikk til å pakke til turen lørdag, og legge meg tidlig. Drømte om en 2000-topp denne gangen, og tenkte å gå Langeskavtinden fra Eidsbugarden. Jeg så det lå mye snø igjen innover der, så jeg forberedte meg på at det kanskje ikke ville bli noe av.
Litt over halv fem var jeg oppe, og rett før kl. 06, var jeg på Eidsbugarden. Som jeg fryktet var det altfor mye snø, til at jeg hadde lyst å begi meg på den lange turen. Så jeg kjørte ut igjen, og tok veien mot Øvre Årdal. Kom da på Utladalen, et sted jeg bare har vært en gang før. Og ruta jeg valgte har jeg aldri gått, så dette skulle bli moro.
Runden skulle være Hjelle - Vettis - Stølsmaradalen - Avdalen - Hjelle. Ca. 20 km, og rundt 1000 høydemeter. Stien opp fra Vettis hadde jeg hørt at skulle være veldig bratt, og det stemte på en prikk. Bratt og smalt, og med litt klyving innimellom. Utrolig moro! Hele runden er en godt merket DNT-sti, så du får ikke gått feil. Fant et flott sted på stien oppover hvor jeg spiste litt, og her var det flott utsikt til Vettisfossen, Norges høyeste uregulerte foss, med et fritt fall på 275 m.
Et utrolig syn. Ble sittende der en stund før jeg tok fatt på det jeg tror var det bratteste partiet. Møtte på en spreking som var på joggetur, og på vei ned igjen. "Ikke langt igjen nå", sa han, og han mente nok i sitt eget tempo, haha! Jeg var uansett på tur, og stresser jo ikke da.
Endelig var jeg opp vei veiskillet, Stølsmaradalen og Avdalen. Kunne så vidt skimte Storen inn dalen, og rett nord lå den ubetjente hytta DNT Stølsmaradalen. Det ble med bilde denne gangen, men hadde vært moro å bodd der en natt.
Stien videre var veldig bløt. Mye vann rant fra fjellet, så jeg fikk virkelig testet ut de nye støvlene. Og de holdt mål. Det var deilig å surre der oppe i sola. Det ble også mange pauser, da det var så mye å se på. Utladalen er jammen vill og vakker. Jeg traff på en turgåer til, og han sa at det var vanskelig å komme tørrskodd over en av elvene. Da kunne jeg si at nedturen til Vettis var bratt, noe han også hadde hørt.
Så var jeg fremme ved elven turgåeren snakket om... Og han tullet ikke. Her var det bare å gå på, og jeg klarte nesten å komme over uten at vannet rant over støvelkanten... To siste stegene måtte jeg under, og det surklet godt i skoa da jeg kom til den andre siden. Ikke noe problemer, var jo så varmt at det faktisk var ganske nedkjølende og deilig. Det var mye kratt på denne stien, så jeg måtte passe meg for ikke å få noen kvister i øynene.
Snart var jeg på vei nedover mot Avdalen. Landskapet endret seg, og det ble gode skogsstier å gå på. Og heller ikke så bratt. Masse fuglekvitter, og vinden som suste i trærne. For en dag og for en tur. Her hadde Thorbjørn også likt seg.
Etter en liten stund kom jeg til et grønt åpent sted med en flott gård liggende perfekt til. Dette var Avdalen Gård, som åpner 20. juni. Stedet er betjent i sommersesongen, hvor man kan overnatte og spise god mat. Jeg møtte tilfeldigvis vertene for garden da jeg nesten var nede fra fjellet. Et meget hyggelig dansk par, hvor hun haltet oppover med en krykke. Hun jobbet med å komme seg etter en operasjon, og vi ble enige om at å være oppi der måtte være den beste medisinen. Imponerende! Ikke lenge etter var jeg nede på veien mot Hjelle. Kjente nå at jeg hadde vært lenge på tur. Møtte noen hyggelige italienere og serbere, som nøt den flotte norske naturen. Dette er en tur jeg virkelig kan anbefale.
