Vinjeronden og Storronden
Oppdatert: 13. jul. 2022
Fem og et halvt år siden var jeg på min aller første langtur med telt i Rondane. På den turen tok jeg min aller første 2000-topp, Vinjeronden. Denne helgen var planen å ta to nye topper, og det betydde at jeg igjen måtte opp på Vinjeronden.
Rett før avkjøringen til Otta sentrum, går det en vei til høyre mot Mysusæter. Her stiger det fort med krappe svinger som snor seg oppover siden. Snart skimter jeg fjellmassivet jeg skal inn til. Det er virkelig en vakker inngang, dette. Fra Mysusæter svinger jeg inn veien mot Spranget. Hyttene ligger som små perler langs veien. Fremme ved Spranget møter jeg på mange biler. Mange danske biler. Da kommer jeg på at danskene har høstferie denne uken. Jeg tenker at selvbetjeningshytta på Rondvassbu vil være ganske full. Det er hyggelig og et supert opplegg med DNT-hytter, men å sitte i et knøttlite oppholdsrom med 15-20 andre er jeg ikke så god på. Tenker ikke mer på det, setter meg på sykkelen og sykler innover.
Toppene jeg skal opp på i morgen hilser pent på meg, og ønsker meg velkommen tilbake. Det er en deilig ettermiddag. Vindstille og varmt. Jeg bruker god tid. Stopper og tar noen bilder, og sykler sakte, men sikkert mot hytta. Da jeg går inn, ser jeg kun et par fjellstøvler i gangen. Jeg jubler litt inni meg, og da jeg kommer inn sitter det en person ved bordet og leser. Jeg må innrømme at jeg puster lettet ut. Mannen som er der heter Peter, er dansk og bor på Eidsvoll. Veldig hyggelig. Turen starter tidlig i morgen, så jeg er sikker på å klare hele runden uten å stresse. Derfor legger jeg meg ganske tidlig. Jeg hører det kommer inn noen kl. 23, og noen kl. 00.30.
Etter litt av og på soving, våkner jeg kl. 05.40. Jeg er i gang med turen ti over halv syv. Det begynte å snø litt sent i går kveld, og jeg var redd for at det skulle ødelegge turen i dag. Men det er så vidt det ligger et lag på bakken, kanskje 5 mm, så dette går bra. Da jeg begynner å gå den bratte bakken opp fra Rondvassbu, er det bekmørkt. Himmelen er dekket med stjerner. Hodelykten viser veien, og etter en halv time kan den skrus av. Den hvite snøen lyser opp landskapet, og det er utrolig vakkert å gå her helt alene i skumringen. Det begynner å lysne i øst, og snart er himmelen og alle fjelltoppene helt bort til Jotunheimen farget rosa. Jeg suger inn inntrykkene, og fortsetter videre til bandet mellom Vinjeronden og Storronden. Før jeg kommer opp, ser jeg en camper med hund, som har sovet i dalen. Jeg hilser, og begynner på den bratte bakken opp til bandet. Det er utgangspunktet til begge toppene i dag.
Jeg husker denne oppgangen som veldig bratt og slitsom, men kjenner nå at det ikke er så ille. Den gangen var jeg helt fersk, og hadde aldri gått en sånn topp før, så det har vel mye med det å gjøre. Ca. 300 høydemeter senere står jeg igjen på Vinjeronden (2044). Moro å være oppe der igjen. Da jeg var der forrige gang tenkte jeg ikke et sekund på at det kunne være andre topper, bortsett fra Rondeslottet, jeg kunne ta. Men siden jeg følger listen til Morten og Julia Helgesen, ligger det en topp rett nord for Vinjeronden som jeg skal ta i dag. Vinjeronden nord (2035). Med ny topp i boks, går jeg lykkelige nedover mot bandet igjen. Været er overraskende bra, siden det var meldt mer skyer, 13 m/s og minus 7-9 grader. I stedet er det deilig sol, litt vind og kun minus 3-4. Kunne ikke vært bedre på denne årstiden. Jeg setter meg i le for vinden, og koser meg med varm drikke og litt mat før jeg går siste delen ned.
Jeg har grudd meg litt til å gå løs på neste bakke. Den er lang, ca. 400 høydemeter, og ganske bratt. Men som vanlig blir det ikke så ille som jeg frykter. Sakte, men sikkert spiser jeg høydemeter for høydemeter. Null vind, og herlig temperatur. Og kropp og pust harmonerer bedre i dag enn sist jeg var på tur. I dag har jeg null problemer, og det er så deilig å virkelig kunne nyte turen. Så er jeg oppe på Storronden (2138). Denne har jeg siklet på i mange år, og endelig er jeg der. Den tar meg virkelig godt imot. Helt vindstille, nyter jeg den fantastiske utsikten. Alle toppene i Rondane, hele østsiden av 2000-topper i Jotunheimen, Gålåfjellet, Breheimen, Dovrefjell med blant annet Snøhetta, Sølenmassivet og Venabygdsfjellet for å nevne noe. Jeg har vært først på alle toppene i dag, og det er jo ganske kult. Det blir litt varm drikke og Bixit sjokoladekjeks, før jeg begynner på turen ned til Rondvassbu.
Nedgangen fra Storronden er lang og seig, men det går fort og greit. Og med panoramautsikt hele veien ned, blir dette en av de fineste nedgangene jeg har hatt til nå. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke har gått opp denne veien. Tåken kommer og går på vei ned, noe som gjør turen enda flottere. Jeg vil ikke at turen skal være slutt, men etter å ha vært på tur i ni timer og et kvarter, er jeg godt fornøyd. Rett før kl. 16 tasser jeg inn på hytta. Jeg har bestemt meg for å dra hjem etter turen, til dels siden jeg kommer såpass tidlig ned igjen, til dels for at hytta er full og til dels fordi det er meldt snø og regn i morgen. Etter middag og en kjapp pakking, sitter jeg på sykkelen kl. 17 på vei til bilen. Jeg klarer ikke helt å forstå hvor flott dagen har vært. Smilet kan ikke bli bredere der jeg sykler og snuser inn restene av den flotte dagen.
