Ingeborg Mjanger
25. april 20224 min
Oppdatert: jan. 18
Dette var Thorbjørns første topptur på fjellski, så greit å ikke bite over altfor mye. Det ble telting ca. 1,5 km opp fra Krossbu, med nydelig utsikt over Sognefjellet. Neste dag skulle turen gå til Søre Smørstabbtindane via Smørstabbrean. Et sted jeg heller ikke har vært, så dette gledet vi oss veldig til. Vi startet kvelden med å hilse på Bjarne på Krossbu, Lene var opptatt. Alltid koselig! Resten av kvelden gikk til å sette opp telt, og bare nyte området. Thorbjørn måtte en liten tur oppover for å få siste rest av solen før vi krøp inn i teltet.
Lørdag morgen var vindstille og flott. Vi stresset ikke akkurat, og kom avgårde på tur rundt kl. 09. På vei mot Leirbrean så vi horder av folk som var på vei oppover. Noen mot Veslbreatind området og mange mot Leirbrean. Det var bare et fåtall av oss som gikk videre mot Smørstabbrean. Solen tok allerede hardt, og det var deilig varmt der vi tuslet oppover til den store flaten med snø. Og for en flate... Har aldri sett maken.
Toppene så nærme ut, men det tok jammen tid å komme seg bort til dem. Ved foten tok vi en liten lunsjpause før vi gjøv løs på bakken opp til første topp, Søraustre Smørstabbtind (2030). Siste etappe opp fra skaret måtte gås på bena. Thorbjørn var helt over seg over hvor vakkert det var. "Så mange topper! Umulig å finne ut av hvor man skal begynne". Og vi så nesten alt av topper derfra. Lenge sto vi alene på den vindstille toppen, før vi fikk besøk av ei hyggelig dame. Vi skravlet litt med henne før vi tuslet ned til skaret igjen for å begi oss på ryggen videre. Det skal jeg love dere at var moro!
Siste opp til Søre Smørstabbtind (2033) var for bratt og utrygg til at vi ga den en sjanse, og tok skiene rundt mot vest, og gikk via Gravdalsbrinken opp til den. De aller fleste som sjekket ut den ryggen, snudde. Dagens tredje topp, igjen helt vindstille.
Thorbjørn begynte å kjenne at vi hadde vært lenge på tur, så vi ble enige om å ta Vesle Gravdalstinden (2015), og kanskje Sørvestre Smørstabbtind. Gravdalstinden skulle vi vente med. Så vi tok ikke med sekkene til denne enkle toppen. Men da vi sto der klarte vi ikke å la være å ikke begi oss opp på dagen høyeste. Så Thorbjørn gikk tilbake og hentet sekken sin, og vi tuslet oppover den bratte bakken til Gravdalstinden (2113). Og det gikk jo overraskende kjapt, noe vi ikke angret et sekund på. Igjen helt vindstille, og vi kunne nyte toppen helt alene.
Da vi kom ned fra toppen, fikk på oss skiene og bevegde oss mot Søraustre Smørstabbtind, var klokken begynt å bli ganske mye. Så vi bestemte oss for å skippe den. Vi hadde lyst å nyte siste rest av solen i campen når vi spiste middag. Og det angret vi ikke på. Tilbake ved teltet jekket vi litt godt drikke, og koste oss i solen, godt fornøyde med dagen. Vi stekte biff og kokte fullkornris og brokkolini. Bare en ting å si til det... NAM! Solen gikk ned akkurat da vi svelget siste bit. Godt planlagt ;-) Vi ble sittende ute litt til, før vi krøp inn i teltet.
Neste dag våknet jeg rundt halv seks, og måtte tisse. Aldri noe lystbetont, men en nødvendighet. Frosten hadde tatt tak i teltet, og det så litt ut som en iglo. Friskt og godt, og nydelige farger fra solen som var på vei opp.
La meg igjen i soveposen, og halvsov til klokken kvart på åtte :-) Det tok litt tid før vi sto opp, men det begynte å bli så varmt og godt at å ta frokosten ute var helt supert. Vi rigget oss til på underlagene våre, og spiste knekkebrød med smøreost og drakk te. Igjen var det en helt vindstille dag.
Vi begynte å pakke alt sammen, og fikk plassert alt på pulken. Pulken, ja... Den skulle nedover harde, oppkjørte løyper. Var bare å spenne på seg og begynne å sikksakkjøre. IKKE enkelt! Jeg tok av meg både sela og skiene, og endte med å gå bak pulken. Det fungerte bra. Etterhvert kunne jeg sette meg på pulken og ake. DET VAR MORO! Og hui som det gikk. Etter at alt var lagt i bilen, og vi hadde skiftet, gikk vi opp til Krossbu for å si hadet for denne gangen. Vi kjøpte kaffe, te og Solo, og skravlet litt med Bjarne. Lene kom forbi et sekund, men måtte fortsette med sitt. Så kjørte vi opp til høyeste punkt på Sognefjellet, så Thorbjørn kunne få se herligheten derfra også. Fra Vågå kjørte vi opp og over Valdresflye. Stoppet litt ved Knutshøe og Bygdin, og nøt stekt aure på Valdres Gjestegård. Den er bare så vidunderlig god! Det ble en perfekt avslutning på en herlig helg.
Turdagen: 1135 høydemeter | 18,9 km | 9 t 51 min.