En smak av den første snøen


Det kriblet skikkelig i kroppen. Rastløs. Lenge siden jeg hadde sett fjell, og det merket jeg på hele meg. Så jeg pakket med meg klær, ski og PC, og cruiset oppover til Lom, og Strind Gard. Fem timer. Jeg hadde leid Fossebrus denne gangen, en herlig liten tømmerhytte på den koselige gården.




Tur 1: Med godt mot og deilig mat i sekken, gikk jeg mot Lomseggje tidlig. Ja da, har vært der fire ganger før, men det er sånn en vakker tur. Litt vel optimistisk til den turen, gitt, for etter 200 høydemeter, da bratta begynte, måtte jeg snu pga. for mye snø med is under... Det betydde at oppover ikke var så lurt denne dagen, og kjørte til nedkjøringen til Leirdalen. Sognefjellet var stengt for vinteren, men jeg var heldig å komme så langt som til denne vakre dalen. Hadde tenkt å gå på ski, men hadde glemt fellene på hytta, og da blir det fort veldig slitsomt å gå, selv i slakt terreng. Så da var det bare å begynne å gå på bena. Har aldri gått fra veien der før og innover, så det ble en flott og ny opplevelse.


Starten av Leirdalen. Veldig vakkert.

Kule formasjoner på veien.
Stekte lapper til lunsj, var digg!
En kopp te i vinden.
Ganske fornøyd, ja!
Lyset skiftet fort... Fra blått...
... til gult på få minutter.
Jeg gikk litt lengre enn denne bommen før jeg snudde.

Fikk tatt et kjapt bilde av den flotte ørnen.



Klokken var såpass at jeg begynte å bli sulten, så etter 3,5 km satt jeg meg ned og stekte lapper og drakk te. Fy så godt! Det kom et par damer forbi meg med hunder, som var på vei tilbake fra tur. Ferdig med festmåltidet, gikk jeg videre innover. Ved Geitsetre stoppet sporene til de jeg møtte, men jeg ville gå litt til. Jeg gikk litt forbi brua og bommen, men tåka begynte å bli tettere, og det hadde begynt å blåse mye. Så det var på tide å snu. Med ett hørte jeg et skrik fra oven, og en stor ørn dukket opp over meg. Den svevde grasiøst rundt der oppe. For en dag. Så digg å være tilbake på fjellet igjen.


Til venstre ses oppgangen til Dumhøe.

Det ble tilsammen 15,5 km og 524 høydemeter. Ikke verst på en tirsdag.



Tur 2: I dag våknet jeg til regn. Så jeg brukte god tid på frokosten. Planen var å kjøre opp mot Raubergstulen for å sjekke føret, men det var så mye slush på veien at jeg sklei i hver sving, så jeg snudde og kjørte tilbake. Så turen i dag ble til Lom sentrum, ta seg en deilig te på Bakeriet og gå tilbake via Solsidevegen. Det ble nå 8,5 km tassing i regn til, og opphold på returen. I morgen er det meldt nydelig vær, så da blir det tur før jeg setter snuta hjem igjen.


8,5 kilometer, 130 høydemeter


Deilig, varm te på Bakeriet.

En av de gamle bygningene på Lom Bygdemuseum.

Det ble en flott tur tilbake fra Lom.

Siste utsikten ned mot Lom.

Tur 3: Tidlig opp i dag. Jeg skulle på tur før jeg, dessverre, måtte kjøre hjem igjen. Litt over åtte kjørte jeg avgårde mot Raubergstulen. Jeg ville opp i høyden i dag, og jeg ville på ski. Så jeg krysset fingrene for at jeg kom så langt opp mot Raubergstulen som mulig. Og jammen kunne jeg kjøre inn på plassen der og parkere. Det var supert. Sparer endel høydemeter og kilometer med å begynne der. Solen var på vei opp, og det var jeg og. Hadde ikke noe mål for dagen, bare å komme meg opp i høyden med fjellskiene, og kose meg. Ikke lenge etter jeg begynte å gå, kjørte det en firhjuling forbi meg. Skulle sikkert opp til Juvasshytta. Etter at jeg hadde trasket litt til, kom det en snøscooter forbi. Han stoppet og hilste, og vi snakket litt, før han gasset på oppover igjen. Endelig hadde jeg fjellet for meg selv igjen. Stillheten. Det var endel kaldere i dag, men ingen vind å snakke om. Høydemeterne gikk, og snart skjønte jeg at jeg kom til å komme opp til Juvasshytta. Det gledet meg veldig.


Firhjulingen la igjen noen dype spor.

Utrolig herlig å tasse sånn oppover på fjellskiene.
Juvasshytta i sikte, med Veotinder, Memurutinder og Hellstugutind i bakgrunnen.

Så herlig å komme oppe hit. Jeg gikk rundt på baksiden, og fant noen krakker helt inn til husveggen. Det ble lunsjplassen min for dagen. Stekte lapper i dag og, men... KRISE!!!!!! Jeg hadde glemt syltetøy!!!!!!!!!!! Håpløst. Da ble det stekte lapper med - ingenting. Funket det også, men ikke helt innafor.

Helt greit med denne utsikten fra lunsjplassen.

Jeg ville bare sitte der og nyte dagen, men var nødt til å begynne på returen.


Var vanskelig å dra fra denne utsikten. Glittertind som høyeste.

Jeg brukte god tid på nedfarten. To grunner til det; jeg er ikke så glad i at det går fort, jeg ville være lengst mulig ute på tur. Solen begynte å gå ned, og fjellene rundt begynte å farges rosa. Så nydelig! Jeg sugde inn inntrykkene, og ble ofte stående å bare se.


Utsikt til Hestbreapiggene i Breheimen.
Her ses blant annet Glittertind, Trollsteineggje, Trollstein-Rundhøe og Gråhøe.
Moldulhøe, Storivilen og Eggjapiken.
Nesten nede ved Raubergstulen igjen med utsikt mot Gokkerdalen.
Kald, men så sinnsykt lykkelig!

Etter nesten to timer, var jeg nede ved bilen. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ta turen hit i dag. På veien ned fra fjellet fikk jeg øye på dagens siste motiv. Jeg bråbremset og fikk knipset dette vakre bildet.


Rett etter jeg kjørte fra Raubergstulen fikk jeg tatt dette siste bilde.

18,2 kilometer, 900 høydemeter, ca. seks timer.

71 visninger6 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet