Magisk høsttur

Oppdatert: sep. 30

Det var fredag. Værmeldingen meldte en eneste stor sol hele lørdag. Så hva gjør jeg? Helt riktig folkens. Drar til fjells! Gubben orket ikke være med, så da pakket jeg i hyrten og styrten, og kjørte avgårde.

Dette er tatt rundt kl. 07.15 lørdag morgen, på vei opp fra Glitterheim. Utsikt over vakre Veodalen.

Jeg kjørte via Fagernes og over Valdresflye for å få en litt annen kjørevei enn E6. Ved Bagn kom jeg på at jeg hadde glemt å pakke pannebånd og votter, så jeg stoppet på Leira og kjøpte noe nytt. Alltid greit å ha noe ekstra av det. Turen over Valdresflye var nydelig. Alle fargene. Det var som et eventyr å kjøre forbi Knutshøe og langs Sjodalsvatnet..

Knutshøe i høstdrakt.

Etter fem timer og 22 minutter, var jeg fremme ved parkeringen ved Glitterheim. Det var første gangen jeg skulle sykle inn til Glitterheim. Siden den betjente delen var stengt, var det heller ingen sykler der, så greit at jeg hadde med meg en. Jeg fikk skiftet til turtøy, slengt på meg sekken og syklet glad og lykkelig avgårde. Langs

Sjodalsvatnet.

veien sto små busker i herlige høstfarger, og reinsdyr løp hit og dit. En stor flokk sto der og hilste meg velkommen. Jeg møtte på ei dame som var på vei til hytta, og vi kom i prat ang. DNT-nøkkelen. Hun hadde den, men hytta hadde helt vanlige nøkler, så hun skjønte ikke hvordan vi skulle komme oss inn. Det skal jeg ærlig si at jeg ikke helt skjønte heller... Vi fikk jo vite at vi måtte ha nøkkel selv for å bo på selvbetjeningshytta. Må innrømme at jeg ble litt irritert. Tanken slo oss jo ikke å faktisk kjenne på døra. Det gjorde et par andre som kom, og da viste det seg at hytta var åpen. Hehe. Vi ble en smule overrasket, men utrolig glade for at vi slapp å dra tilbake.

Denne hytta var visst ny i fjor, og den var virkelig fin. Store fine rom. Og det morsomste var at utedoen var bygget inne... Og man skal være ganske glad i den som man skal dele den med.

Deilig å ha den innendørs, da. Kvelden gikk til å skravle med de tre andre som bodde der. De skulle også gå den runden jeg hadde tenkt i morgen, men hadde en helt annen fartsplan enn det jeg hadde. Det ble en tidlig kveld. Natta!



Jeg startet kl. 06.44. Da fikk jeg med meg en nydelig soloppgang. Turen begynte litt på stien til Glittertind, men før Nedre Steinbuvatnet gikk jeg over elven og oppover mot Ryggjehøhaugan. Det blåste litt, men ikke mer enn at det gikk bra. Selv om det var mye stein, var det lettgått. Enkelt å følge ruta mot toppen av Ryggjehøe, og på rundt 1700 høydemeter, lå den flotte toppen rett foran deg.

Toppen kommer til syne.
Ikke så lenge til jeg når toppen av Ryggjehøe.

Det var et langt relativt flatt stykke, før det begynte å bli brattere. Rett før toppen er litt lett klyving, men ingen problemer. Bare litt moro etter det flate partiet.

Bratt og kult rundt toppen.

Toppen av Ryggjehøe (2142).

Herlig å komme opp. Klokken var ikke mer enn kvart på ti, så jeg hadde fortsatt hele dagen på meg. Jeg ble sittende i le en god stund, og bare nyte været og utsikten. Og en kopp varm toddy. Det smakte godt.


Videre gikk jeg ned vestryggen, tre hundre høydemeter, så nordover mot foten av Steinbukampen. Utrolig trist at den ikke fikk ytterligere tre meter, så den kunne være med i

Steinlandskapet jeg måtte ned i før det bar opp igjen.
Steinbukampen (1997) med Ryggjehøe til høyre bak.

2000-topp lista. En flott liten topp. Uansett. Jeg passerte den og fortsatte videre forbi før jeg gikk nordvest mot neste topp. Etter 250 høydemeter nådde jeg varden til Glitter-Rundhøe (2089). Eller det var fortoppen som lå rundt tre meter lavere, så jeg satte fra meg sekken, og gikk til midten av denne flate, runde toppen. Her var topp-varden. Det var enda en varde lenger vest, men ifølge kartet, og høydemåleren min, så var det den jeg sto på nå. Jeg fant et deilig sted i le ved den første varden, og tok meg enda en lang og god pause. Var bare å

Lov til å kose meg litt også...

nyte denne herlige dagen. De tre som var på hytta sammen med meg, kom opp til denne toppen mens jeg satt der og koste meg. De hastet til toppvarden, og videre mot Glittertind. Jeg ble sittende en god stund.

Flott utsikt nedover Steinbudalen.

Så fortsatte jeg mot en høyde ved Steinboholet, hvor det var en fantastisk utsikt nedover Steinbudalen. Ble stående litt her å suge inn inntrykkene. Så utrolig vakkert. Så var det bare å begynne på de 400 høydemeterne som var opp til dagens siste topp, Glittertind. Ca. halvveis kom jeg over en vakker, grønn oase, og måtte bare sette meg ned der. Det er moro å gå sånn når man vet at man har all verdens med tid. Så jeg tok likså godt en kopp varm toddy, og spiste litt. Igjen var jeg tilbake mot Norges nest høyeste topp. Vel oppe var jeg ikke den eneste. Det var folk der som hadde gått fra Spiterstulen, og noen som hadde gått fra Glitterheim. Og jeg møtte også noen meget hyggelig mennesker som skulle gå via Glitter-Rundhøe tilbake til Spiterstulen igjen. Godt å se man ikke er alene i fjellet på en sånn dag som dette.

Glittertind (2452).
Bilde tatt mot blant annet Trollsteineggje (2300). En flott travers jeg kan anbefale å gå.

Jeg møtte på en liten gjeng som hadde kommet opp fra Glitterheim, og det var flere som var ganske utslitte.

Jeg er helt gåen. Skal vi ta Proseccoen her eller der borte?

Selv om de var slitne, så skulle det gjøres med stil. Jeg ble ikke lenge her, siden jeg har vært her før, så begynte å gå nedover. Toppen og området rundt var ikke sånn jeg husket det. I 2015 var det veldig mye mer snø, både på toppen og rundt.

Glittertind anno 2015.
Glittertind anno 2020.

Stor forskjell, dessverre... Turen ned til hytta gikk i ett. Jeg hadde vært veldig lenge på tur, og merket det skulle bli godt å komme seg inn til middag. Rett før jeg kom ned, ble jeg igjen møtt av en flokk reinsdyr.

De er bare så utrolig vakre. Klokken 18.22 var jeg nede ved hytta igjen, meget fornøyd med tur, og alle de magiske inntrykkene. Dette er den lengste toppturen jeg har tatt alene, og er en lykkelig eier av to nye topper.


Det kom en ny besøkende til hytta denne kvelden, en hyggelig ung mann som var på rundtur i Jotunheimen alene. Han sov i telt, men ønsket å sove inne denne natten. Det ble gode samtaler, før han gikk tidlig til sengs. Jeg ble sittende med strikketøyet mitt, og fordøye dagen.




Frokostsveler til frokost. Skal si det smakte. Pga. koronaen er det ekstra grundig vask av hytta før man drar. Alt står forklart, og jeg kan si at hendene luktet klor hele den dagen, selv etter utallige håndvask og antibac. Men rent og pent ble det på kjøkkenet, gangen, soverommet og toalettet. Sykleturen tilbake til bilden gikk veldig mye bedre enn til, litt fordi jeg hadde medvind, og litt fordi det gikk for det meste nedover. Jeg smilte godt der jeg syklet gjennom denne vakre dalen. For en flott helg jeg hadde hatt. Nå var det bare å kjøre i fem og en halv time hjem. Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det ikke lenge til jeg dukker opp i heimen igjen.

Starten av Øvre Sjodalsvatnet.

1590 høydemeter, 17,9 kilometer, 11 t 22 min.

238 visninger
  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle
  • YouTube - Hvit Circle

Fjell i vettet