top of page

Morgentur i Hurrungane

Oppdatert: 18. jan.

Har gjort det en gang før. Nå gjør jeg det igjen... Den følelsen av å ha fjellet helt for seg selv, er ubeskrivelig. Det må oppleves!


Solen er på vei opp over Breheimen.
Store Soleibotntind syns godt fra veien.

Klokken var to om natten. Det hadde ikke blitt veldig mye søvn. Men jeg gledet meg veldig til tur før jobb. Hadde jobbet i går, og skulle jobbe etter arbeidstid også. Når jeg først er her oppe så må jeg gjøre det beste ut av det. Onsdag skal jeg tilbake til lavlandet, og jeg vet ikke når neste gang opp hit blir... Jeg kom frem til parkeringen på Tindevegen kl. 03.30. Da ble det litt frokost, før jeg startet å gå ti på fire. Det var akkurat blitt såpass lyst at jeg slapp å gå med hodelykt. Stien startet på høyre siden av Tverrelvi, umulig å ikke se. Stien var fin oppover mot Bukkanosi. Herfra ble vardingen litt mer forvirrende, og ikke alltid like lett og finne riktig rute. Men det var faktisk verre ned enn opp... To og en halv time tok det meg til toppen med pauser, og å bare nyte. For en morgen.


Nydelige farger over Jostedalsbreen. Er på rundt 1700 m her.
Hjerte mot Breheimen.

Retning Årdal.
Austabotntind har et slør over seg.
Store Soleibotntind (2083). Austabotntind i bakgrunnen, og Søre Soleibotntind til venstre.

Jeg hadde jo veldig lyst til å ta Søraste og Søre Soleibotntind også, men steinene var veldig glatte denne fine morgenen, og ut til de toppene er det litt klyving. Og ikke hadde jeg tiden heller. Så da er jeg så heldig at jeg må tilbake hit igjen. Gjør meg ingenting, og da skal det bli en lang dagstur. Jeg ble værende på toppen en time. Mens jeg satt der, kom det en enslig turgåer dit. Han var på vei fra Steinkjer til Bergen, og ville bare gå en tur. Hyggelig fyr.


Litt av Store Ringstind til høyre, Midtre Ringstind, Store Midtmaradalstinden, Austre Ringstind.
Storen kikker såvidt frem fra skyene. Dyrhaugstindane i forgrunn.

Jeg begynte å fryse, så det var på tide å gå ned igjen. Glatte steiner gjorde det vanskelig å holde tempo nedover, og jeg prøvde så godt jeg kunne å følge vardene. Det var ikke så enkelt når det var varder på begge sider av fjellet. Og den ene førte meg til et stup, så det var ikke så lurt. Kom tilslutt innpå riktig sti, og kunne følge denne hele veien tilbake. For en start på uka. Dette gjorde godt. Da var det bare å kaste seg inn i bilen, og kjøre tilbake til Lom og jobben. Takk for turen for denne gangen.


Ikke lenge til jeg er nede ved bilen. Skulle gjerne vært her lenger i dette herlige været.
 

Mjanger-tempo: 8,9 kilometer | ca. 1050 høydemeter | 5 t 20 min.

397 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Værfast

bottom of page