Surtningssue via sørryggen

Torsdag kveld gikk jeg fra Bessheim og mot sørryggen av Surtningssue med plan om å erobre toppene rundt Memurubrean. Jeg skjønte fort at det ble en tur jeg ikke fikk gjort denne gangen...

Fra toppen av Surtningssue (2368). Nydelig utsikt til Gjendealpene.
Deilig å være på tur igjen, og kroppen føltes sterk og klar.

Med godt mot og full av energi, tok jeg bena fatt kl. 20 denne torsdags kvelden.

En time og 450 høydemeter senere var jeg oppe ved Bessvatnet. Det skulle jeg følge hele veien til bandet ved Besseggen.

Bessvatnet med Besshøe i bakgrunnen.

Det ble en strekning på over 11 kilometer, og det var da jeg skjønte at min tur rundt Memurubrean ikke var liv laga.

Bessvatnet i solnedgang.

Uansett skulle jeg opp til Surtningssue og det gledet jeg meg veldig til. Vel fremme ved Besseggen, fulgte jeg merket sti mot Memurubu. Jeg hadde helt glemt hvor mye opp og ned det gikk her. Det var en fantastisk følelse å gå oppi her midt om natten. Akkurat det kan jeg virkelig anbefale. Det ble aldri helt mørkt, så jeg kunne fint gå uten problemer.

Bandet ved Besseggen.

Nydelig her oppe, tatt kl. 23.34.
Besseggen kl. 00.17.

Nydelige farger over Russvatnet, kl. 01.52.
Solen på vei opp over Nautgardstind, kl. 04.27.

Litt surr med å finne rette inngang, men fant den da tilslutt. 18,5 km og 1200 høydemeter gikk jeg til foten av fjellet. Da var kl. 04. Jeg hvilte et par timer der, spiste litt frokost og pakket sammen campen.

Fått hvile et par timer.
Her ses Søre Surtningssue, med Sørtoppen til høyre.

Rundt halv åtte begynte den strabasiøse turen opp til Surtningssue via sørryggen. Det ble en heftig opplevelse. Bratt klyving, sva og ikke minst et meget luftig parti etter Søre Surtningssue. Jeg brukte god tid, og bare nøt den flotte dagen.

Den første toppen jeg kom til, omgikk jeg på venstre side og opp i skaret. Det var litt bratt, og noe løst, men helt greit. Siste partiet opp til ryggen, var et langt stykke sva. Her gikk jeg helt inn til fjellet, hvor jeg hadde gode tak oppover.

Dette svaet dukket opp rett før jeg kom opp på ryggen. Fine tak helt inn til toppen.
Siste strekke før Søre Surtningssue.

Herfra var det litt klyving, men ingen vanskeligheter. Og ikke langt fra toppen kommer du til en stor, flat stein som automatisk blir et hvilepunkt. Det gjør jo ingenting at det er fantastisk flott utsikt derfra heller ;-) Endelig på toppen, og for en herlig følelese å stå på Søre Surtningssue (2130). Jeg var veldig spent på hva som ventet meg videre, for jeg hadde lest om det luftige partiet rett etter toppen. Og det stemte veldig at det var luftig. Jeg gikk for det meste forlengs, med unntak av et par steder. Der det var smalest satt jeg meg med bena på hver side av steinen, og ålte meg bortover. Det fungerte veldig bra. Så heftig og moro! Og veldig godt når jeg kunne gå mer normalt igjen ;-) Jeg ble sittende og kikke på dette kule partiet en stund, og smilte fra øre til øre da det faktisk gikk opp for meg hva jeg hadde gjort.

Søre Surtningssue (2130).
Surtningssue i midten, Sørtoppen til høyre.
Luftig og heftig parti ned fra Søre Surtningssue.

Resten av ryggen, var uten vanskeligheter, bare veldig seig. Etter litt over fem timer var jeg på Sørtoppen (2302).

Surtningssue Sørtoppen (2302), med Nautgardstind helt til venstre og Besshøe til høyre. Austre Surtningssue midt i.

Derfra var det bare å tasse opp til siste topp, Surtningssue (2368). For en utsikt der oppe.

Surtningssue (2368), med Sørtoppen til venstre, og Gjendealpene tronende i bakgrunnen.
Surtningssue med utsikt mot Vestre Memurubrean, Semeltinder, Hinnåtefjellet og Søre Hellstugutind til høyre.
Lykkelig på dagens siste topp, Surtningssue.

Møtte mange hyggelige mennesker. Blant andre ei som jeg er så heldig å ha som følger her. Hun er en ivrig toppsamler selv, og er godt i gang med sin liste, 2000 topper med primærfaktor 30 m. Etter denne turen mener jeg hun sa at hun var oppe i 91 topper. Imponerende bra! Veldig koselig å hilse på deg og mannen, Astri. Jeg gikk ned igjen via Memurudalen, noe som var veldig godt for bena. Men etter så mange timer på tur, ble den lange turen tilbake litt hat... Skal innrømme at jeg begynte å bli ganske så sliten. Rakk akkurat ikke båten, 15 min. for sent, så jeg ble en lykkelig gjest på Memurubu til den nette sum av 1800 kr. Men absolutt verdt det. Eget rom med do og dusj, tre retters middag, frokost og niste. Snakk om luksus etter å ha vært på tur i 22 timer. 35 km, 2300 høydemeter. Våken i 32 timer. Jeg kan si at jeg rakk ikke frokosten ;-) Under middagen kom jeg på bord med enn annen enslig, Martin fra Bodø (opprinnelig Harstad), og praten gikk lett. Veldig koselig, kan jeg si. Han skulle på sin første ukestur i Jotunheimen sammen med en kompis som han skulle møte der på Memurubu, og det gledet han seg til. Moro med nye bekjentskap. Rett før 22 var jeg i seng.

Memurudalen er vakker.


Målet i sikte, Memurubu.

Dagen etter mistet jeg som sagt frokosten, men fy så deilig det var å sove. 11 timer tror jeg det ble, og det syntes på øynene. Store poser, og bærre lækkert ;-) Jeg møtte igjen på Astri og mannen, og praten gikk like lett i dag som i går. Utrolig hyggelige folk. Min bordkavaler fra middagen i går fikk jeg også hilst på, sammen med kompisen. Også flotte folk. Tok båten tilbake til Gjendesheim sammen med Astri og mannen, og de var så snille å kjøre meg til bilen ved Bessheim. Takk igjen! Nå var det bare å sette seg i bilen og finne ut av hvor jeg skulle dra videre. Valget ble Sunnmørsalpene! God sommer!

Mjangertempo: 2278 høydemeter | 35 kilometer | 22 timer


Veldig koselig å hilse på deg og mannen din, Astri. Og utrolig moro å følge med på deg og toppsamlingen din!

391 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle