Med mye vind i høyfjellene rundt Lom, bestemte jeg meg for å reise dit sola var... Valgte ikke den høyeste toppen, men den jeg håpet skulle gi meg fantastisk utsikt. Det angret jeg ikke sekund på.
Jeg kjørte fra Strind Gard 05.20. Ville ha mest mulig ut av dagen. Har aldri kjørt over Strynsfjellet i mørket før. Det er ofte dyr ute på denne tiden av døgnet, så jeg tok det med ro. Så ingen dyr før jeg hadde kommet over fjellet og på vei mot Strynsvatnet. To flotte hjort som beitet på et jorde. Frokosten inntok jeg langs veien, med nydelig utsikt inn mot Hjelle og Oppstryn. Morgenen begynte så vidt å lyse opp landskapet rundt, og snart så jeg de vakre høstfargene som omringet meg overalt. Fremme ved Loen kvart på åtte. Jeg hadde bestemt meg for å gå til Vesleskåla, en topp som ligger rundt 600 høydemeter lavere enn storebror Skåla. Fem år siden sist jeg begynte på den samme stien, sammen med min eldste datter, Renate, og jeg må innrømme at jeg husket den verre enn det den var.
I rolig Mjanger-tempo gikk høydemeterne overraskende fort. Litt over 400 høydemeter i timen. Helt alene, og for en nydelig morgen. Og så mye flott å se på. Et levende postkort.
Etter litt over tre timer sto jeg på den vesle toppen, Vesleskåla (1241). Med litt avstikkere på veien, havnet jeg på rett over 1300 høydemeter. Det blåste litt her oppe, men for en utsikt. Vel verdt å ta turen oppom her på ned fra Skåla. Jeg tok noen bilder her, og siktet meg inn på en varde som sto helt ute på kanten, ca. 50 høydemeter lavere.
Et mye Oooooohing og WOWing, måtte jeg prøve å finne en plass i le. Det fant jeg tilslutt, og satt med utsikten utover Nordfjorden, som er nøyaktig halvparten av lengden til Sognefjorden, 100 km. Her pakket jeg frem primus og pannekakerøra jeg hadde spart fra forrige helg på tur. Dere kan tro jeg gledet meg til å spise lunsj. Jeg hadde røra på hardplastflaske, og ante fred og ingen fare. Og som man pleier med slike rører, ristet jeg den skikkelig før jeg begynte å åpne den. Jeg syns den oppførte seg litt rart, men tenkte ikke så mye over det. Helt til det sa "PANG", og det rett og slett eksploderte ut av flaska. Der satt jeg da, med røre overalt. Jeg knakk sammen av latter, og det første jeg gjorde var å ta bilde av herligheten.
Ok, hvordan kunne dette skje. I ettertid har jeg skjønt at det var natronen i røra som hadde ligget for lenge i tett flaske, og rett og slett blitt brusende, og eksplosiv. Jeg hadde en flaske til liggende i Lom som jeg sjekket da jeg kom tilbake. Den ble åpnet inne i en pose ;-) Klok av skade, hehe! En erfaring rikere, sier nå jeg. Uansett. Etter at latterkula hadde gitt seg, fikk jeg tørket av det meste med mose, og stekte meg tre, små, men fantastisk nydelige pannekaker. Alt endte bra, tross alt. Jeg ble sittende på toppen der i tre timer og bare nyte. Det kom ei ned til varden som ble sittende et kvarters tid, ellers så jeg ingen. Dette er et sted jeg godt kunne tenke meg å sove i telt en gang. Jeg knipset litt flere bilder med kameraet før jeg pakket og begynte på tilbaketuren.
Jeg gikk litt langs fjellet retning Lovatnet, for å få litt bedre utsikt til Jostedalsbreen. Dette er et område jeg absolutt skal tilbake til. Lovatnet snor seg gjennom Lodalen og inn i Kjenndalen. Har tenkt å kjøre inn til Bødalssætra i Bødalen engang, og få tatt Lodalskåpa og Brenibba. Må leie litt brehjelp da ;-) Jeg ble stående en god stund og snuse inn inntrykkene. Så tilbake på toppen, og på vei ned i dalen, og hovedstien. Det var noen flere folk her nå, alle på vei opp til Skåla. Jeg ble etterhvert alene igjen på stien, og vinden ga seg så fort jeg var nede i Fosdalen. Stien svingte seg pent langs Fosdøla som fosset nedover dalen. Med vannet og de vakre fargene, ble det en nydelig nedfart til bilen.
Nå gledet jeg meg til å kjøre tilbake til Lom. Har aldri kjørt over Strynsfjellet på høsten. Så mange farger. Ble bare sittende i bilen og nyte alt, og glemte helt å ta bilder. Men har du sjansen så kjør den veien på høsten en gang.
Mjanger-tempo: 13,5 kilometer | 1515 høydemeter | 8 t 26 min.